[Skjebnens lunefulle inngripen]

2

Det er hendelser som får deg til å lure på om dine valg styres av en høyere kraft, også kjent som Skjebnen. Hendelser som ikke kan forklares på andre måter enn at det må være noe Skjebnen har lagt opp for deg. Det er i hvert fall det jeg tror: Jeg hadde en bildeidé og allerede i januar tok jeg kontakt med de som «eier» det location jeg ønsket å benytte til bildet mitt.

I februar ble avtalen spikret; jeg skulle få to timer til en fotoshoot tjuetredje april. I mars fikset jeg make up-artist. Jeg fikk også fikset kostyme, og jeg lagde en avtale om å komme innom NRK idag for å hente resten av kostymet. Det eneste som gjenstod, var en passende modell. Jeg gikk gjennom arkivet til et modellbyrå og plukket ut de modellene som hadde riktig utseende, og sendte listen på e-post til modellbyrået forrige uke.

Så slo Skjebnen til.

Make up-artisten sendte en melding natt til mandag og sa at hun ikke kunne stille opp likevel, Modellbyrået svarte ikke på e-posten min før jeg ringte dem, og da de svarte på e-posten, var det bare for å si at ingen av modellene kunne stille opp. Jeg sendte melding til flere make up-artister, men enten hadde de prøve eller eksamen eller måtte jobbe. Idag fikk jeg endelig en som kunne stille opp. Og Pholk sa at de kanskje kunne klare å ordne modell til meg.

Jeg begynte endelig å se lyset i enden av stresstunnelen.

Så kom e-posten fra location-folka: De skulle bruke stedet selv, enda vi avtalte for to måneder siden at jeg skulle komme og fotografere. Da raknet hele planen min, for stedet var et av de viktigste elementene i bildet. Jeg kunne gjort sminken selv om jeg ble nødt. Jeg kunne brukt meg selv som modell (selv om det ville ha blitt litt kinkig å fotografere iført tvangstrøye) om jeg ble nødt. Men uten riktige omgivelser fungerer det ikke. Jeg kan ikke trylle frem en scene og litt rampeys.

Jeg er selvfølgelig ganske sur (på grensen til forbannet), for jeg har stresset så mye de siste ukene med å gjøre klart til fotoshooten i morgen, og så har alt vært helt bortkastet. Alle problemene jeg har hatt den siste uken, har tydeligvis vært tegn på at det ikke er meningen at jeg skal sette bildeideen min ut i livet.

Kanskje dere mener at det bare er noe jeg innbiller meg, men jeg har mer enn nok erfaring* med at hvis et prosjekt gir mer motgang enn medgang, så er det som regel en grunn til det. Jeg skulle bare ønske at skjebnen kunne gi en litt mer tydelig beskjed, noe a la «Du skal ikke gjøre dette», istedet for å spamme meg med hint i form av uvanlig mange hindringer. Jeg kan være temmelig treg i oppfattelsen iblant.

Jeez. Nå skal jeg gå ut i sola og ta meg en is.

*) Vil dere ha flere eksempel? Trykk for begynnelsen av eventyret og for slutten (les kommentarfeltet for flere detaljer).

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[Skjebnens lunefulle inngripen]

  1. >skjebnen altså. den kan være litt kjip, men så er det også en slags erfaring å tilegne seg. vi er jo bare mennesker alle sammen. håper du koser deg i sola:-)

  2. >Skjebnen er ihvertfall kjip når den ikke gir tydelig beskjed ;p Jeg tok meg en is med en fra skolen, og vi ble enige om å gjøre en skikkelig kul fotoshoot snart :D

Comments are closed.