[Samlemani]

0

Ting jeg har samlet på:
★ Frimerker. Antakelig sterkt influert av min farfar.
★ Servietter. Jeg endte sikkert opp med rundt hundre servietter før jeg kom frem til at det var en meningsløs hobby for meg.
★ Kosedyr. Jeg hadde senga full av kosedyr i alle størrelser, fasonger og farger. Det er utrolig det var plass til meg. Noen av disse ligger nå i en søppelsekk oppe på loftet hos farfar. En vakker dag skal jeg hente ned alle tingene jeg har liggende der og gi bort mesteparten til loppemarked.
★ Donald-blader og -pocketer. Jeg hadde en kasse full av blader, men etter ørten flyttelasser fikk jeg overtalt mitt indre barn til å gi slipp på den.
★ Kyllinger. Ikke kyllingbilder eller -figurer. Ikke levende kyllinger. Men kyllingtagging:

Jeg bodde på Gjettum i noen år mens jeg gikk på videregående og første året på Bårdar. I området var det noen kyllingtagginger av typen dere ser i bildene over. Jeg så dem hver eneste dag, og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle finne og fotografere hver eneste av dem. Det var ingen enkel bragd, for de var spredt over hele Bærum og Oslo, men jeg utviklet etter hvert en god intuisjon for hvor jeg kunne finne dem. Jeg endte opp med rundt 88 bildet fordelt på fire–fem år, fra vest i Kolsås til øst på Oppsal, samt gjorde observasjoner av noen kyllinger det ikke var mulig å fotografere, bl.a. fordi de var tagget på varebil eller lastebil som var i full fart bort fra meg. Så fant jeg ikke flere kyllinger. Like greit, for da var det egentlig på tide å få seg et sosialt liv.

Jeg antok at personen bak dem hadde flyttet. Spol frem til 2013 i København. Thomas og jeg satt på et tog på vei til Valby. Jeg så ut av vinduet og plutselig føk et velkjent syn forbi utenfor! Jeg satte et støkk i Thomas der jeg nærmest hoppet hysterisk i setet og sa «Kylling! Kylling! Jeg så en kylling!» Valby togstasjon var full av kyllingtagginger, og jeg skal ikke nekte for at jeg følte et snev av trang til å flytte til København bare for å kunne gjenoppta samlingen min. Heldigvis har jeg for mye sosialt liv til det nå.

Jeg er fremdeles svært nysgjerrig på hvem som kan ha stått bak disse kyllingene. Det eneste jeg vet om vedkommende er at hin kanskje kaller seg «Le Bird», ettersom denne signaturen har vært i nærheten av flere av kyllingene. Jeg har en veldig artig anekdote om denne signaturen: Jeg var på hovedbiblioteket en dag i 2007 for å låne noen bøker. Jeg gikk og tittet i hyllene og plukket ut tilfeldige bøker. En av disse bøkene var av Jonas Gardell. Jeg dro hjem og begynte å lese i denne. Jeg bladde om og… Der var signaturen. Hva er oddsene, liksom? Det er nesten så en kunne begynne å tro på skjebnen.

Ting jeg fremdeles samler på:
★ Tenner. Mine egne tenner, vel å merke. Jeg har en spritfylt filmrullbeholder full av melketenner liggende et eller annet sted, men disse har jeg tenkt å hive så snart jeg finner dem. Tre av visdomstennene mine ligger i en liten pappeske på kommoden min. En vakker dag skal jeg kanskje få dem forsølvet og gjort om til smykkeanheng. (Jeg er kanskje litt rar?)
★ Bøker. Jeg har minst et par hundre bøker, men mesteparten ligger på mormors loft. Jeg ser ikke for meg at jeg skal ta vare på hver eneste bok jeg noensinne kjøper eller får, men jeg ønsker å ta vare på de bøkene som betyr noe for meg. Jeg kommer antakelig ikke til å begynne å samle på skikkelig gamle bøker, men jeg har tre bøker som er henholdsvis 114 og 89 år gamle. Disse kommer jeg til å beholde resten av livet.
★ Gode matopplevelser.

Ting jeg aldri kommer til å samle på:
★ Cirka alt som ikke har annen funksjon enn å stå på en hylle og se pent ut mens det støver ned.
★ Avklipte negler, snørrklyser, hudflak. Alt som kommer fra kroppen som ikke er visdomstenner, egentlig.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone