Det er ingen hemmelighet at jeg liker søte jenter. Faktisk er det med meg og søte jenter som det er med en skjære og blanke ting. En skjære ser en pen, blank ting og tenker «Ooo, shiiiiny!» Jeg ser en søt jente og blir helt «Ooo, preeeetty!»
Hver uke går jeg i butikken og der jobber det altså en veldig søt jente. Som regel setter jeg på autogir og trekker meg mentalt tilbake for å fremstå mest mulig normal, når jeg på innsiden egentlig er helt fjetret av «Ooo, preeeetty». Autogiret fungerer veldig bra, og i dag ble jeg overrasket over hvor bra det egentlig fungerer; butikkjenta SNAKKET til meg.
Jeg hadde ikke på meg høreapparatet, men autogiret munnavleste «Har du hatt en fin jul?», sendte beskjed til hodet om å nikke litt – enda jeg ikke feirer jul, men jeg har hatt en fin ferie, tænk ju veri musj – og registrerte at kinnene plutselig var blitt litt varmere.
Alt dette mens Manuelle-jeg satt i et hjørne inni hodet mitt og var perplekset over det som nettopp skjedde: «Ooo, pretty! Vent… Hun SNAKKET til meg? Hun SNAKKET til meg! Hyl!»
Jeg er så pinlig fjortis iblant, håper bare det ikke synes for godt.