Da jeg var liten, ville jeg gifte meg med en veldig rik person så jeg kunne slippe å bekymre meg over økonomien.
Da jeg var fjortis, ville jeg bli sanger i et band. La ut annonse i et eller annet ungdomsblad, til og med. Det ble ingen sangerkarriere, men jeg fikk en brevvenninne. Sikkert like greit, tonedøv som jeg antakelig er.
Da jeg var på ungdomsskolen, ville jeg bli psykolog eller gymlærer. Noen bekjente så for seg at jeg kom til å bli forfatter. Jeg skjønner fremdeles ikke hvor de har den elleville ideen fra.
Da jeg begynte på min første jazzdans-klasse, ville jeg bli katt. Sterkt påvirket av musikalen Cats. Jeg har fremdeles lyst til å danse i London eller New York iført kattekostyme mens jeg mimer «Jellicle songs for Jellicle cats.»
Da jeg gikk første året på Bårdar, vurderte jeg å bli begravelsesagent. Eller «gravferdskonsulent» som de så fint kaller det. Pappa foreslo at jeg skulle begynne å jobbe hos Telenor.
Da jeg studerte fotografi, tenkte jeg at jeg skulle bli dansefotograf. De skrå breddene kalte, men ikke på kameraet mitt. Kroppen og sinnet, derimot. Tilbake til Bårdar bar det for å bli danser igjen, og på veien ble jeg plutselig korrekturleser for Cappelen Damm. En av de beste de har, faktisk.
Og nå da? Nå prøver jeg å bli danselærer, med mål om å bli en omreisende, internasjonalt anerkjent danselærer/koreograf for døve. Samtidig som jeg forsvarer tittelen som Cappelen Damms beste korrekturleser, skriver artikler og tar bilder. Ambisiøs much?
Når jeg blir litt større, vil jeg redde liv. Forhåpentligvis neste år en gang når jeg er kurert for blodprøveskrekken min. Kanskje.
Når jeg blir steingammel og ikke kan danse lenger, skal jeg dra ut på verdenscruise istedenfor å sjekke inn på pleiehjem. Helt til slutt skal jeg bli korallrev. Eller diamant. Eller stjernestøv. Eller bare bli kompost for et kirebærtre.
Del 14 av listen Dag for dag.
Hehehe:-) du skriver bra, så skjønner dem som foreslo forfatter :-) På den annen side skulle jeg ønske du hadde valgt Telenor så jeg kunne fått deg som en awesome kollega ;-)
Nå heter vi forresten Telenor Open Mind ;-)
Fint innlegg. Jeg har selv drømt om å bli linedanser, barnestjerne (á Jannicke, Linda og alle de andre jeg spilte uendelig masse på kassett i oppveksten), designer av Barbie-klær (den drømmen varte veldig kort tid) og bibliotekar opp i gjennom så jeg kjenner det å ha hatt mange drømmer. Det jeg alltid har ønsket aller mest er nok uansett å jobbe med ord fordi jeg elsker bøker og elsker å bruke fantasien og derfor er drømmen nå å bli forfatter som jobber i bokhandel. Og mens jeg venter på at det eventuelt skal skje har jeg for tiden praksis på IKEA og lærer masse nytt der ;)