[Når jeg er i California…]

2

Jeg vet at det er en stor verden der ute, med milliarder på milliarder av mennesker. Men hittil har jeg ikke klart å finne en eneste person som er hørselshemmet og profesjonell danser. Som lever av å danse, akkurat som jeg har så lyst til å gjøre. Via en video på Fjesbok fant jeg ut om D-PAN, Deaf Professional Arts Network, hvor jeg igjen fant Antoine Hunter, en døv danser og koreograf som grunnla Urban Jazz Dance Company. Når jeg er i California, skal jeg besøke kompaniet og forhåpentlig begynne å bygge opp min karriere som danser ved hjelp av mennesker med samme utgangspunkt som meg.

Jeg kan ikke forklare hvor glad jeg ble for å oppdage dette. Det er ingen hemmelighet at det er hardt å være danser, og hvis du er hørselshemmet i tillegg, må du også kjempe mot fordommer fordi folk tror at det er umulig å bli profesjonell danser hvis du ikke kan høre musikken. Jeg vet at jeg kan danse, jeg har utdannelse som danser, dans er min lidenskap, så hvorfor skulle det at jeg ikke hører bety mer enn at jeg brenner for dansen? Men nå vet jeg at de tblir andre boller! Jeg skal vise verden at ingenting kan hindre meg, for jeg er ikke alene.

To andre dansenyheter:
– Jeg er med på et spennende prosjekt med bl.a. koreograf Sølvi Edvardsen. Målet er forestilling i 2013. Les mer om forprosjektet.
– Jeg har fått adgang til PRODA, så nå blir det litt mer dans om dagen!

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[Når jeg er i California…]

Comments are closed.