[Miljøbevisst matvrak]

0

Det er ingen nyhet at vi mennesker er blitt altfor flinke til å kaste spiselig mat. Det er ikke særlig hyggelig gjort mot Moder Jord eller sultne barn i Afrika. Jeg har selvfølgelig prøvd å gjøre mitt beste for å spise opp mat før utløpsdato eller spise alle grønnsakene mine, selv om jeg kan treffe på en hindring eller to:

Et av de vanligste tipsene vi får servert i avisene, er å planlegge hva man skal ha til middag neste uke og deretter dra i butikken for å handle for hele uken. Man skal altså kutte ned på antall butikkbesøk og dermed utgiftene til mat, samtidig som man liksom kaster mindre mat.

Dette tipset fungerer veldig dårlig for min del: For det første har jeg et bitte lite kjøleskap og en fryser på størrelse med en spilledåse. For det andre er min erfaring at de gangene jeg kjøper masse grønnsaker som jeg har velsmakende planer for til uken, tar det vanligvis ikke lang tid før en eller annen brokkolikvast begynner å gå i oppløsning og forvandler seg til noe som enten kan være superpenicillin eller forstadium til mennskearten homo hyphae. Dermed må jeg hive nevnte brokkolikvast og gå i butikken for å kjøpe en ny brokkolikvast. For det tredje: Jeg har ikke lyst til å kaste bort penger på å kjøpe en ny brokkolikvast fordi den første brokkolikvast har spasert sin vei. Det blir bare dyrt i lengden.

Planlegging og lister er en veldig bra ting, så det jeg gjør, er å ta et ark og sette en strek i midten. På venstre side av streken skriver jeg opp hva jeg har lyst på til middag kommende uke. På høyre siden av streken skriver jeg opp hva jeg trenger å kjøpe inn av ingredienser jeg ikke allerede har i kjøkkenskapet eller krydderhylla. Så handler jeg for to eller tre dager om gangen. Og ingen brokkolikvast trenger føle seg utstøtt fordi den har blitt litt bløt i knollen eller fått noen grå knopp.

Så langt, så bra. Men så har vi dilemmaet «Jeg har laget middag som smaker Frankensteins monster og det er fortsatt masse mat i kjelen». Maten er fortsatt fullt spiselig, bare ikke for de utrolig kresne smaksløkene jeg er velsignet med. Man kan ikke kaste masse mat bare fordi man ikke synes det smaker så godt som forventet. Og selv om det kanskje er en eller annen skrubbsulten unge på det afrikanske kontinent, er det litt vanskelig å spore opp hin. For ikke å snakk om umulig; maten vil råtne på veien hvis vi sender det med Posten, og da må den stakkars ungen enten kaste maten eller risikere å ende opp som mutant-zombie på grunn av det såkalte «superpenicillinet» som har blitt dannet i de råtnende restene etter middagen din.

Løsning: Få tak i engangsbeholdere (det finnes biologisk nedbrytbare plastbeholdere!) med lokk. Putt middagsrestene oppi så mange begre du trenger for å tømme kjelen. Ta med disse begrene ut og gi del dem ut til alle tiggere eller =Oslo-selgere du treffer. Nå er du ikke bare en miljøbevisst forbruker, men også filantrop. Gratulerer!

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone