[Max Manus på Ringen Kino]

2

I kveld var Martine og jeg på Ringen Kino for å se filmen om Max Manus. Filmen skulle være med undertekst, men det viste seg at kinoen hadde solgt skinnet før bjørnen var skutt: De hadde ikke mottatt den tekstede versjonen selv om vi kjøpte billetter til denne. Vi fikk heldigvis pengene tilbake, og til tross for manglende undertekst, ble vi sittende for å se hele filmen. Martine fikk vist hvor flink hun er til å stille opp som tolk på kort varsel, og tolket hele filmen for moi. (Og hun får naturligvis lønn for det, jeg har allerede sendt en sms til Tolkesentralen og sagt i fra om det uventede oppdraget.)

Max Manus var en veldig flott film og opplevelsen ble understreket av den fantastiske lyden på Ringen Kino. Helt fra introen der de viste mer og mer urovekkende avisoverskrifter mens de spilte gåsehudfremkallende musikk, til den angstfylte spenningen når Oslogjengen plasserte bomber på de tyske skipene og til gledesbølgen av rødt, hvitt og blåttt på slutten. Jeg satt og kjempet mot tårene, og jeg ble lettet da lyset gikk opp og jeg så at Martine også hadde vanskelig for å holde på tårene.

Det var en merkelig følelse å gjenkjenne alle gatene i filmen. «Det er jo Vika! Oj, det der er ved Suhms gate!» Det er bare litt over 60 år siden Norge var okkupert, det er egentlig ikke så lenge siden. Alt jeg så på lerreten skjedde i de gatene som jeg går i til daglig. Jeg har egentlig aldri vært klar over hvor mye arbeid våre helter la i undergrunnsbevegelsen og hva de ofret for friheten.

Farfar var også med i en undergrunnsbevegelse. Han ble 22 år det året da de tyske soldatene okkuperte Norge, bare et år yngre enn jeg er nå. Jeg vet at han ble arrestert og satt i fangeleiret Grini, men ellers vet jeg nesten ingenting om hva han gjorde under krigen. Nå som jeg har sett filmen om Max Manus og Oslogjengen, føler jeg at jeg har lyst til å få farfar til å fortelle meg alle detaljene om sin rolle i kampen mot nazismen.

Jeg er imponert over innsatsen til alle som har jobbet med filmen, alle foran og bak kameraet har gjort en veldig god jobb. Det er veldig flott at de lagde denne filmen, for jeg tror absolutt vi som lever idag trenger en liten påminnelse om hva som skjedde for knappe seks tiår siden. Vi må ikke glemme hva som skjedde, det er den eneste måten vi unngår at historien gjentar seg.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[Max Manus på Ringen Kino]

Comments are closed.