["Kommer du ihåg vad jag heter?"]

0

Åhelligeditavonteese… Jeg spiste litt eggerøre på torsdag og nå blir jeg straffet for det. Kinnene mine klør ille mye! Jeg sitter på kafé og det er en bra ting for å unngå å klø meg til blods. Har ikke spist egg på over et halvt år og nå er jeg iallefall 100% sikker på at jeg er nødt til å unngå det resten av livet. Selv om jeg elsker egg…

Prøve å få tankene over på noe annet nå.

Fredag kveld hadde jeg tenkt å tilbringe i senga mi med film, te, jordbær og sjokolade. Men Siri, venninna til Gunhild, sa at jeg måtte bli med ut på Elsker. Etter litt masing fikk hun overtalt meg. Vi (Siri, Gunhild, Christina, Marina og jeg) vorset i flere timer. Til slutt trakk de andre seg og bare Siri og jeg dro på Elsker. («Vi trenger ikke de andre, de er losers!», sitat Siri)

Det ble gøy på Elsker. Vi traff mange mennesker, Siri og Veronica utøvet drikkepress på meg («Drikkepress er så fjortis!», sitat meg) og en gærn fyr prøvde å sjekke opp meg. («Han er helt gal i huet!» sitat Atle). I tre-tida ble lyset slått på og vi stod utenfor Elsker i en halv evighet mens folk diskuterte hvor det skulle være nach. Heldige meg fikk gleden av å være kveldens nach-vertinne, til tross for manglende drikkevarer og snacks. Gjestene ble Siri, Veronica, Trude og Kristin (en søt svensk jente).

Heldigvis for de andre tok Trude med seg Kaptein Morgan, cola og litt snacks til oss. Det ble en festlig affære. Gunhild og Marina lå og sov da vi kom inn og Siri insisterte på å vekke dem. Gunhild spurte meg idag morges hva det var det vi hadde fôret Siri med siden hun var så drita, hihi.

(Det klør det klør det klør jeg blir gal!)

Etter en lang stund med latter og tøys, ble det (host) leggetid (host) for Kristin og meg. Nemlig. Sen oppvåkning idag. (HOSTHARK!)

Jeg må slutte å surre rundt i min egen lille verden når jeg er ute og går i byen. Siri og Christina gikk like forbi meg før vorspielet igår kveld og jeg så dem ikke før Christina vinket til meg. Idag gikk jeg forbi en søt lesbe som smilte til meg. Jeg smilte tilbake og et sekund senere oppdaget jeg at det var Helle som jeg traff i Kristiansand ifjor sommer. Jeg bråsnudde på flekken og løp tilbake for å hilse penere og spørre hvordan det gikk med henne.

Slå opp på «distré» i ordboka og dere finner et bilde av meg der.

Jeg har forresten levert brevet til NKF. Dro til skolen og leverte den personlig for jeg ville være sikker på at det kom trygt fram. Jeg SKAL på den skolen, dere, og Posten skal ikke få lov til å forpurre det.

Jeg klikker snart i vinkel av denne kløingen. Ikke bare på kinnene, men også nedover halsen. Deilig.