Det beste med å leve i et fritt land er at jeg kan velge akkurat hvordan gårsdagen skulle tilbringes: Iført pyjamas. I senga. Hele dagen. Det var akkurat det jeg trengte etter de siste ukers hardkjør. Én ordentlig fridag til å koble fullstendig ut og ikke tenke bevegelser, intensjon, forlengelser og så videre. For nå ligger neste ordentlige fridag veldig langt inne i fremtiden. Trippelt kjør med Membran i Operaen, The Deaf Northern Lights Theatre på Island og åpningsshowet til Jafnaðhr i Østfold. Jeg tror jeg kan sove ut i slutten av juli en gang. Hvis vi ikke skal bruke slutten av juli til å forberede turné i august.

Yay.

Nå må jeg gå og lage en koreografi. Se på disse bildene fra mobilen min, dere.

Hvis du lurer på hva i all verden det siste bildet viser, kan du få svaret hvis du får med deg forestillingen 6. eller 7. juni. Værsågod, dagens teaser.

Idet jeg skrev overskriften, slo det meg at jeg burde hatt et bilde som viser utsikten fra operakantina. Jeg kan se Oslofjorden og den uendelige blå himmelen. Jada, det er her jeg sitter akkurat nå, og ja, utsikten er helt fantastisk. De selger også god og billig mat til sultne dansere og musikere. Og napoleonskaken de har her… Jeg vurderer å søke jobb som operavaskedame slik at jeg kan spise lunsj og napoleonskaker her hver dag resten av livet.

Vi flyttet til Operaen mandag forrige uke, og nå er det bare én måned igjen til premieren. Ifølge koreografen Sølvi er vi helt etter skjema. Betryggende. Men jeg må innrømme jeg gleder meg til jeg ikke lenger trenger skilles fra den kjære senga mi grytidlig for å trene på SATS før jeg lukker meg inn i et svett dansestudio flere timer om dagen. Så trøtt og sliten… (Men du verden, så flotte muskler jeg har fått!)

Her noteres det flittig og mye, både trinn, replikker, intensjoner og tilbakemeldinger. Vi har rekkefølgen på plass på papiret, og snart skal vi begynne å gå gjennom hele greia fra A til Å, etter å ha jobbet stykkevis og delt helt siden mars.

Ballettsjefen er for meg det Bieber er for en fjortis. Nesten. Det var et snev av fjortishysteri å lese i trynet mitt da jeg nesten løp på henne her om dagen. For ikke å snakke om alle danserne fra Nasjonalballetten. <fjortis>OMG, OMG, OMG.</fjortis>

Å være her i Operaen har inspirert meg til å bli en flinkere operagjenger. Blant annet har jeg fått med meg danseforestillingene Over hodet under huden og Different Shores, og jeg har kjøpt billett til min aller første operaforestilling! Jeg kjenner noen av danserne som skal være med i Salome, så jeg er nesten nødt til å få med meg det. Sesongboka for 2013/2014 har forøvrig kommet ut, og du verden, så mange spennende forestillinger det skal være her! Jeg kommer antakelig til å bruke opp skattepengene på opera- og ballettbilletter, men det blir verdt det.

Dette har ingenting med Operaen å gjøre. Jeg så en herre med hatt som var riktig så pen i tøyet. Sånn er sjelden kost i våre dager.

Hvem skulle trodd at isopor kunne lage så beksvart røyk? Ingrid og jeg drev og improviserte litt på kvelden i går, og da vi dro, oppdaget vi røyken som veltet seg opp fra Middelalderparken og etterhvert flammene som glimtet til blant alt det svarte. Godt brannkorpset fikk det under kontroll. Dagens lærdom: Ikke lek med nødbluss og isopor.

Jeg har sagt det før, men enkelte ting kan ikke sies ofte nok: Det er herlig å ha sitt eget kjøkken, nok skapplass til alt hva smaksløkene måtte begjære og utstyr til å lage hva man har lyst på. Som sjokoladepålegg, for eksempel. Jeg snublet over oppskriften hos Lovely Liller da jeg googlet «hjemmelaget sjokoladepålegg» for evigheter siden, og nå er det et fast innslag i frokosten min.

180 gr valgfri sjokolade (Jeg kjører på med en hel Melkesjokoladeplate på 200 gram. Sunn, vettu.)
320 gr valnøtter (Slike mengder blir fort mye billigere hvis du kjøper det i løsvekt i en innvandrerbutikk enn i overpriset emballasje hos Rimi.)
2-3 teskjeer valnøttolje
1 klype havsalt eller himalayasalt (Jeg hopper stort sett over saltet.)

Melkesjokolade før…

… og etter runddansen med kjøkkenmaskinen.

Det kuleste med valnøtter er ikke bare at de inneholder masse omega-3 og er bra for eksemet mitt, men de ligner på små hjerner! Mhm, braaaaains…

Melkesjokolade og valnøtter i herlig kaos.

Sekunder før «nedsmelting»; når oljen i valnøttene får ballen til å forvandle seg til flytende sjokoladepålegg.

Pålegget er veldig flytende når du har det i en plastboks, så sleng det i kjøleskapet noen timer for en fastere konsistens.

Sjokoladepålegg med god samvittighet, om nom nom nom!

Min bestevenn, a.k.a. Wilfa JuiceMaster, holder fortsatt koken etter nesten seks måneder. Stort sett går det i klassikere (appelsinjuice, paprika-eple-gulrot-juice, eple-ingefær-lime-juice), eller jeg finner en spennende oppskrift fra Juicy! (Carina Hultin Dahlmann). Men en gang iblant slenger jeg sammen noen grønnsaker og frukt og håper det beste. I går hadde jeg hellet med meg da jeg testet ut følgende kombinasjon: Noen selleristang, to grønne epler og en blodappelsin. Blodappelsinen ga juicen en fin solnedgangsfarge, og smaken ble frisk og skikkelig god!

I går kveld lagde og spiste jeg risotto, skrev et manus, funderte over et par-tre fremtidige koreografier, tegnet en haug med både morsomme karikaturer og mer seriøse tegninger, leste litt i et par bøker, leste korrektur, nøt en kopp te, og pinadø meg fikk jeg også tid til å skrive dette innlegget! Hvordan er det mulig, spør du?

For å begynne med begynnelsen: helt siden internett ble mer enn bare e-post, dvs. blogger, sosiale medier og lolcats, har jeg vært nettavhengig. Ikke av den morsomme typen der man finner masse artig på nett, blir kjent med nye mennesker og lar seg inspirere. Heller av typen «kronisk misbruk av f5-knappen for å se om det har kommet noen nye oppdateringer siden sist jeg sjekket for ti sekunder siden og plutselig er klokka to om natten og jeg har ikke dusjet eller laget middag eller lært noe nytt i løpet av de X timene som er gått siden jeg logget på og døgnrytmen min er føkket opp igjen».

Da jeg flyttet i vinter, bestemte jeg meg for en prøveperiode uten internett hjemme. Til å begynne med var abstinensen kraftig og viljestyrken svak, laptopen var min faste følgesvenn hver gang jeg beveget meg ut av huset, og jeg «måtte» stadig sjekke ting på mobilen. Ting tar tid, men etter hvert klarte jeg å overbevise meg selv om at det ikke er nødvendig å sjekke hvert eneste nettsted og lese hvert eneste blogginnlegg hver eneste dag, og jeg prøvde meg på en «hvit uke»; en hel uke uten laptop og kun e-post på mobilen hvis jeg hadde tilgang til et åpent nettverk på kafé eller jobb.

Det var faktisk en veldig deilig uke, sånn bortsett fra at jeg hadde omtrent en million uleste blogginnlegg da jeg endelig fant frem laptopen igjen. Det er både fordeler og ulemper med å leve uten internett, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner å ha internett hjemme. De siste fire månedene har jeg storkost meg med ordentlig matlaging, strikking, kreative puslerier, bøker, filmer og følelsen av å ha et hav av tid.

Det er utrolig hva en mp3-spiller og litt tibetansk chanting (eller egentlig all slags behagelig musikk) kan gjøre for deg når du våkner klokka to om natten av at et par–tre flymotorer og et stort sagbruk går for full guffe inni hodet ditt.

Hvis dere lurer på hva i all verden jeg egentlig driver med, får dere finne ut av det ved å kjøpe en billett eller ti til Membran – Beethovens testamente på Operaen 6. og 7. juni. Kthxbai.

Akkurat nå sitter jeg og ser på opptak av et opptak (jada, småtåkete mobilkameraopptak av et videoopptak) av en improvisasjon jeg gjorde forrige uke, i den hensikt å lære meg hele greia (1:30 minutter!) utenat. Takk og pris for sakte avspilling, for her går det fort i svingene!

Han [Tender] så på meg, og jeg skjønte at han ikke var i humør til å spøke. Det var jo heller ikke tiden for spøk… Men drar du ut i Sonen, må du velge: enten gråt eller latter, og jeg gråter aldri. Jeg kikket på Kirill. Han så ikke verst ut, beveget bare leppene litt, som om han ba.
— Ber du? spurte jeg. Ja, be, bare be! Jo lenger inn i Sonen, jo nærmere himmelen…
— Hva? spurte han.
— Be! skrek jeg. Stalkerne slipper inn i paradiset utenom køen!

Denne boken havnet på leselisten min etter at jeg så den russiske filmen Stalker av Andrei Tarkovskij. Filmen er basert på Piknik ved veikanten av Arkadij og Boris Strugatskij, og handler om Redrick Schuhart, som jobber som stalker. Mange år tidligere ble jorden utsatt for mystiske hendelser som gjorde noen områder ubeboelige, og disse områdene kalles Sonen. Stalkerens jobb er å føre vitenskapsmenn trygt inn og ut av Sonen slik at de kan samle inn ting til forskning. Etter hvert oppstår det rykter om et spesielt rom langt inne i Sonen, et rom som oppfyller ditt innerste ønske, og en dag får Redrick i oppdrag å hjelpe to menn på den farefulle ferden gjennom Sonen til dette rommet.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Oppsummering av Trondheim:
Persilleriet har fantastisk mat. Jeg spiste dagens middag derfra både tirsdag og onsdag. Jeg var fremdeles god og mett da jeg våknet i Oslo torsdag morgen.

Fairytale Cupcake har veldig god sitronmuffins. Jeg sier «muffins» for selve kaken var i muffinsstørrelse, ikke overdimensjonert cupcakestørrelse. Snedig å skjule dette ved å pøse på med overdimensjonert pynt.

Sjokoladebutikken har veldig god hvit sjokolade med pasjonsfrukt. Og bringebærmarsipan. Og denne runde solbærsjokoladetingen med rosa pulver.

Rica Nidelven fortjener absolutt «Norges beste hotellfrokost», men de kan godt ha flere vegetaralternativer. Funker liksom ikke helt med et titalls pålegg når du ikke kan spise disse, og agurkskiver, paprikastrimler og tomatbåter er lite innovativt. (Ta kontakt med Persilleriet, Rica! De kan gi dere masse gode tips!) Servicen er upåklagelig.

Mormors Stue er et koselig sted, jeg satt der i timevis med en gammel venninne og tre nye bekjenter (og traff tilfeldigvis på en barnehagevenninne fra da jeg bodde i Trondheim. Hei, Berit!).

Schizofrent vær på onsdag. Snøstorm i det ene øyeblikket, sol i det neste. Snøstorm igjen.

Folk som selger inngangsbilletter til Nidarosdomen, burde vel vite om krypten er åpen eller ikke. «Spør guiden,» er ikke svar godt nok, spesielt ikke siden jeg antakelig ville blitt nødt til å kjøpe inngangsbillett for å finne en guide.

Fin spasertur rundt i sentrum og i Bakklandet.

Oppsummering av torsdag:
Strikkedilledagen. Så på «how to»-videoer og oppdaget at jeg har strikket på feil måte de siste tjue årene. Nå kan jeg strikke på riktig måte og har antakelig strikket på meg leddgikt. Satt inne hele dagen og vekslet mellom to forskjellige strikkeprosjekter, et tubeskjerf med rundpinner og et tubeskjerf med strikkering. Utover kvelden meldte en venninne seg frivillig til å lufte meg, og vi spaserte gjennom Grünerløkka og litt oppover Torshov.

Oppsummering av harryhandel i Sverige:
Moren min og jeg på jentetur til Nordby kjøpesenter. Jeg endte opp med sesong 5 av The Big Bang Theory, sesong 5 av The L Word (endelig!) og sesong 2 av Fringe. Farvel, sosialt liv. Vurderte å kjøpe alle sju sesongene av The X-Files, men sparer det til neste anledning. Fikk også med meg vegetarmat for 990,- hjem. Godteri? Et stort Kinderegg, en plate bringebærsjokolade, en liten eske Ferrero Rocher, karamellsnører og en pose kjempeostepop. Sånn går det når innholdet i godterikassene har dyreknokeravkok og knust lus i ingredienslisten.

Oppsummering av helgen:
Deilig treningsøkt i et veldig folketomt SATS-senter.

Mens jeg spaserte til bussen, fikk jeg plutselig et glimt av ei jeg kjente, og nå vurderer jeg om jeg skal sende melding og si at «nei, jeg prøvde ikke å overse deg, jeg var bare langt inne i min egen verden, og det var helt tilfeldig at jeg så bort og gned meg i øyet akkurat det øyeblikket du gikk forbi, og håper ellers alt står bra til med deg.» Det kan også ha vært noen som lignet.

Kattehuset. Varm chihuahua som sov i fanget mitt mesteparten av tiden. Fanget mitt er veldig chihuahua-vennlig.

Lørdagskveld med Amy, Bernadette, Howard, Leonard, Penny, Raj og Sheldon. BANG!

Søndag hos moren min. Zorropusen og jeg gjemte oss på soverommet da det ble liv og røre og tantebarn i stuen.

Helt til slutt:
Et par bilder av mannen i mitt liv.