[Nye jobbvaner]

0

Click here for the English version.

I 2010 fikk jeg mitt første korrekturoppdrag. Jeg begynte med å lese 2. korrektur og ble oppgradert til 1. korrektur etter et år, og dette året har jeg for det meste jobbet som språkvasker. Som regel strukturerer jeg arbeidsmengden (lesemengden) ved å dele antall sider på antall dager jeg har før leveringsfrist. La oss si at jeg skal lese korrektur på en oversatt roman på 265 sider på 11 dager. Det gir en «dagskvote» på 24 sider per dag. Ideelt vil jeg prøve å lese mer enn denne kvoten for å ligge foran skjema, i tilfelle uventede avbrytelser, sykdom eller god gammeldags prokrastinering. Sånn har jeg altså beregnet arbeidsmengden min siden det første oppdraget.

Åtte år senere gikk det omsider opp for meg at det finnes noe eksotisk som kalles «helg». Jeg har ikke tall på hvor mange helger jeg har brukt på å sitte hjemme og jobbe med korrektur eller språkvask, men for et par helger siden merket jeg at jeg hadde et stort behov for ordenlige frihelger hvor jeg ikke gjør noe mer produktivt enn å sitte på sofaen og tømme en pose tortillachips med ostesmak mens jeg sløver meg gjennom «Se senere»-lista på YouTube. Eller hva nå folk bruker helgene sine på, jeg dømmer ingen. Men uansett, stikkordet er «avkobling». Alle trenger å koble av fra jobben og gjøre noe gøy eller ingenting i det hele tatt.

Derfor lagde jeg en ny arbeidsformel: Antall sider delt på antall dager minus lørdager og søndager. Dagskvoten for overnevnte roman blir dermed 29,4 sider, fortsatt overkommelig, men likevel med mulighet for å ta seg fri. (Det hender en sjelden gang at jeg får et hasteoppdrag som skal hentes torsdag/fredag og leveres allerede mandag, men det kan jeg leve med så lenge de fleste helgene er frihelger.)

Som nevnt ovenfor har jeg jobbet mest med språkvask dette året. Dette krever mer av meg enn korrektur (mentalt, kreativt og fysisk), så jeg har vært nødt til å eksperimentere med nye arbeidsmetoder. Den ene arbeidsmetoden er å bruke min nye formel, og følgende ting prøver jeg å gjøre til faste vaskevaner:

  • Endre skriften i manuset til Calibri, størrelse 14 og enkel linjeavstand.
  • Bruke Ctrl+Enter på alle kapitlene så nye kapitler begynner på nye sider.
  • Lagre en kopi av manuset på PDF for avansert søk.
  • Ta notater og/eller sammenligne søk i PDF ved inkonsekvent ordbruk.
  • Søk og erstatt-funksjon hvis samme ord/stavefeil går igjen flere ganger.
  • Ha originalmanus tilgjengelig for sammenligning ved behov.
  • Slippe min indre kreative kilde løs i fullt firsprang mens jeg leser.

*

In 2010 I got my first proofreading job. I started as a 2nd proofreader and got upgraded to 1st proofreader after one year, and for most of 2018, I’ve been doing copyediting. Usually, I structure my workload (read-load) by dividing the number of pages by the number of days I have before the deadline. Let’s say I’m going to proofread a translated novel with 265 pages in 11 days. It gives me a daily «quota» of 24 pages per day. Ideally, I will try to read more than this quota to stay ahead of the scheme, in case of unexpected interruptions, sickness or good old-fashioned procrastinating. This is how I’ve estimated my workload since my first assignment.

Eight years later it finally dawned upon me that there exists something exotic called «weekend». I have no idea how many weekends I’ve spent sitting at home working with proofreading or copyediting, but a few weekends ago I felt a huge need of proper weekends where I don’t do anything more productive than sitting on the couch, emptying a bag of cheese nachos while binge-watching my «Watch later» YouTube list. Or however people spend their weekends, I don’t judge anyone. Anyway, the keyword is «unwinding». Everyone needs to unwind from their job and do something fun or nothing at all.

Which is why I made a new formula: The number of pages divided by the number of days minus Saturdays and Sundays. The daily quota for the novel mentioned above will be 29,4 pages, still manageable but with the possibility of taking some time off. (It happens once in a while I get a rush assignment to be picked up Thursday/Friday and finished by Monday, but I can live with that as long as most weekends are work-free.)

As aforementioned, I’ve mostly been working as a copyeditor this year, which demands more from me than proofreading (mentally, creatively, and physically), so I have been required to experiment with new work methods. One of my plans is to use my new formula, and the following are things I’m trying to make a habit of:

  • Change the font in the manuscript to Calibri, size 14, single line spacing.
  • Use Ctrl+Enter on all chapters, so new chapters begin on a new page.
  • Save a copy of the manuscript to PDF for advanced search.
  • Take notes and/or compare searches in PDF in case of inconsistency.
  • Use the Search and replace function if the same error happens repeatedly.
  • Have the original novel available for comparing when needed.
  • Let my inner fountain of creativity run free while I read.

[Smakebit på søndag – Funny Boy]

0

I watched for a few more minutes as the two men took the almariah through the door into Jegan’s room. Then I turned and went back towards the house, feeling a tightness rise into my throat. Jegan had left without even saying goodbye. I could hardly believe he had done that. Before I went up the verandah steps, I looked down at the driveway again at the gardener and his assistant taking furniture up into the room that had belonged to Jegan.
I did not know it at the time, but we would never see Jegan again.

Click here for the English version.

Det var meningen at jeg skulle poste litterære smakebiter på søndager når jeg leser engelskspråklige bøker. Jeg slukte den ene boken etter den andre gjennom hele sommeren (20 bøker i juli, hvis noen lurte), men klarte ikke bli enig med meg selv om jeg skulle poste smakebit selv om jeg egentlig er ferdig med en bok eller om det skulle være smakebit fra en «leser nå»-bok. Men nå har jeg bestemt meg: Romanen som smakebiten over er hentet fra, ble jeg ferdig med for en ukes tid siden.

Romanen handler om en ung tamilergutt i Sri Lanka på 70-tallet. Det kommer tidlig frem at han er homofil. Samtidig som han vokser opp med familien sin og faren vil at han skal bli et skikkelig mannfolk istedenfor en «funny boy», er det politiske uroligheter mellom de to etniske folkeslagene i landet hans; tamiler og singalesere.

Jeg visste ikke mye om Sri Lanka og konflikten mellom de to gruppene, så det var lærerikt og spennende å lese denne boken. Naturligvis vet jeg fortsatt ikke så mye, men nå er jeg i det minste litt mer bevisst på Sri Lankas voldelige historie.


*

I intended to post literary samples on Sundays when I read English books. I devoured one book after the other all summer (20 books, if anyone’s wondering), but couldn’t agree with myself about whether I should post samples even though I have finished a book or if the sample should be from a current read. Now I have made up my mind: The novel which the sample above is from, I finished one week ago.

The novel is about a young Tamil boy in Sri Lanka in the 70s. Early in the book, we understand that he is gay. As he is growing up with his family and his father wants him to turn into a real man instead of a «funny boy», there are political disturbances between the two ethnic groups in Sri Lanka; the Tamils and the Sinhalese.

I didn’t have a lot of knowledge about Sri Lanka and the conflict between the two groups, so reading this book was educational as well as exciting. Of course, I still don’t know a lot, but at least now I am a little more aware of the violent history of Sri Lanka.

[August, uke for uke]

0

Click here for English.

  • Uke 31: Jeg prøvde å redde en sulten og suicidal måke, som viste sin takknemlighet ved å drite grundig i skjorta mi. Varm, flytende kjærleik, ass ♥ Var sosial fire dager på rad: skrekkfilmer hos Jens Martin, spillekveld hos meg med Johanna, Pernille, Mille, Caroline og Therese (og to store pizzaer og tre forskjellige kaker), kakespising med Lynn, og faren min kom på søndagsmiddag. Hadde en småguffen opplevelse da jeg våknet en natt og det føltes som om jeg ble «angrepet» av en mørk figur, men det var også litt kult fordi jeg kunne se på pulsmålingen min neste morgen at pulsen min skjøt opp til 78 slag i minuttet midt på natta før den sank nedover til 43.
  • Uke 32: Jeg var på jobbintervju for en deltidsstilling som tegnspråklærer. Det gikk tydeligvis bra, for jeg ble ansatt! Ellers denne uken jobbet jeg med språkvask og burleskkostymet mitt.
  • Uke 33: Hadde et musikalsk møte med Håvard, som hjalp meg med å finne musikk til acten min, «Pineapple Princess». Tilbrakte et par dager på min nye arbeidsplass og fikk endelig lært førstehjelp på ordentlig. Nå er jeg klar for å redde liv! Torsdag kveld var jeg på utendørs kino på SALT, de viste «Heart of a Dog». Det var en veldig poetisk film som dessverre ikke handlet så mye om hunder som jeg håpet på, men det var mange kunstneriske scener og fin musikk.
  • Uke 34: Den store burlesk-uka! Det var Oslo Burlesque Festival fra onsdag til søndag. Jeg fikk med meg kick-off, nykommerkonkurransen, Dr. Sketchy’s (hvem visste at det å tegne levende modeller kunne være så gøy?) og Red Carpet Night. Fredag var det Twisted Follies, og jeg var med som artist med Pineapple Princess-acten min. Det var en gøy og fantastisk opplevelse å få være med, og det var så mange nydelige artister som opptrådde i løpet av festivalen. Jeg gleder meg allerede til neste år!
  • Uke 35: Underviste i moderne dans med Ayana. Hadde mine første undervisningsøkter i den nye jobben. Dro på tegnspråkkafé i døveforeningen og fikk med meg foredraget «Født i feil kropp». Steppedanskurset startet for høsten.

*

  • Week 31: I tried to save a hungry and suicidal seagull, who showed its gratitude by shitting big time in my shirt. Warm, liquid love, can’t beat that ♥ Was social four days in a row: horror movies with Jens Marting, board game night at my place with Johanna, Pernille, Mille, Caroline and Therese (including two big pizzas and three different cakes), eating cakes with Lynn, and my father came for Sunday dinner. I had a creepy experience one night when I woke up in the middle of the night. It felt as if I was «attacked» by a dark figure, but at the same time, it was pretty cool because I checked my pulse measurement in the morning and could see that my heartbeat rocketed to 78 bpm in the middle of the night before diving to 43 bpm.
  • Week 32: I went to a job interview for a part-time position as a sign language teacher. It went well because I was employed! Otherwise this week, I did some copyediting and costume sewing.
  • Week 33: Had a musical meeting with Håvard, who helped me find music for my act «Pineapple Princess». Spent a couple of days at my new workplace and finally got to learn first aid for real. Now I’m ready to save lives! Thursday evening I went to an outdoor movie at SALT, they showed «Heart of a Dog». It was a very poetic movie; unfortunately it wasn’t so much about dogs as I hoped, but it had many artistic scenes and beautiful music.
  • Week 34: The great burlesque week! It was Oslo Burlesque Festival Wednesday until Sunday. I attended the kick-off, the newcomer contest, Dr Sketchy’s (who knew drawing live models could be so fun?) and Red Carpet Night. Friday was Twisted Follies, and I participated as an artist with my Pineapple Princess act. It was a fun and fantastic experience to be a part of it, and many beautiful artists were performing at the festival. I’m already looking forward to next year!
  • Week 35: Taught modern dance with Ayana. Had my first teaching session at my new job. Went to deaf café to attend the lecture «Born in the wrong body». Tap dance season started.

[Juli, a.k.a days of heaven]

0

Click here for English.

For en deilig måned det har vært! Seriøst den beste sommerferien noensinne. Ingen mas, ingen stress, maks chill. Jeg var hjemme hele tiden, så istedenfor å lage en innholdsfattig ukesliste, går jeg heller for en innholdsrik liste over hva jeg har bedrevet i juli. Jeg har:

  • Trent litt
  • Lest korrektur
  • Vært forkjølet
  • Snudd døgnet
  • Kost nabokattene
  • Kost to Devon Rex-katter
  • Passet katten Bob for Kris
  • Lest innmari mange bøker (leste ut 20 bøker og holder på med tre nå)
  • Sett innmari mange filmer (for det meste gamle DVDer)
  • Laget eksperimentell havregrøt
  • Sydd veske (med glidelås og fôr!)
  • Vært på kino og sett «Deadpool 2»
  • Vært med på Bikinidagen i Spikersuppa
  • Sydd kostymer til Oslo Burlesque Festival
  • Gått mye (blant annet nedover Alnaelva, og fra løkka til sentrum i øsregn)
  • Plukket jævlig mye søppel langs Alnaelva
  • Badet (Bygdøy sjøbad og Brekkedammen)
  • Hatt møte med Ayana om dansekurs til høst

*

What a lovely month it has been! Seriously the best summer break ever. No nagging, no stress, max chill. I stayed at home all month, so instead of making an uneventful weekly summary, I’ll make an eventful list of stuff I did in July. This month, I have:

  • Worked out a bit
  • Done some proofreading
  • Had a cold
  • Wrecked my circadian rhythm
  • Cuddled the neighbourhood cats
  • Cuddled two Devon Rex cats
  • Been catsitting Bob for Kris
  • Read a multitude of books (finished 20 books and am currently reading three)
  • Watched a multitude of movies (mostly old DVDs)
  • Made experimental oat porridge
  • Sewed a bag (with a zipper and lining!)
  • Been to the cinema to see «Deadpool 2»
  • Joined the Bikini Day at Spikersuppa
  • Sewed costumes for Oslo Burlesque Festival
  • Walked a lot (along the Alna river, and from Grünerløkka to downtown in pouring rain etc.)
  • Picked a fecking lot of garbage along the Alna river
  • Went swimming (Bygdøy «Sea Bath» and Brekkedammen)
  • Had a meeting with Ayana about dance classes this autumn

[IthilPop!]

0

Click here for the English version.

Jeg har aldri vært særlig flink til å samle på fysiske ting som frimerker, servietter, postkort eller suvenirer. I en periode på fem år samlet jeg på kylling-graffiti, men så fant jeg ikke flere kyllinger i Oslo og la vekk samlemanien prosjektet. Nå foretrekker jeg å samle på mer abstrakte ting, for eksempel opplevelser, penger på bankkontoene mine (jeg samler visst på bankkontoer også, haha. Neida. Joda. Nei.) og titler på bøker jeg har lest gjennom året.

Etter at jeg brukte et år på å rydde i mormors ting, har jeg blitt enda flinkere til å gi slipp på ting jeg ikke trenger, og min overbevisning var at det ikke er noe vits i å samle mengder av ubrukelige småting. Helt til jeg fikk min første Pop!-vinylfigur fra Funko. Slagordet for Pringles, «Once you pop, you cannot stop», kunne passet godt til disse Pop!-figurene, for nå har jeg altså laget en ønskeliste over de figurene jeg har lyst til å ha i min Pop!-samling.

Ja, det er egentlig like meningsløst å samle på disse figurene som frimerker, men samtidig føler jeg at dette utvalget av mine favorittskurker og sterke kvinner sier mer om personligheten min enn et album fullt av gamle papirlapper. Under har jeg lagt ut bilder av de figurene jeg har samlet hittil, samt favorittsitatene.

Dette innlegget blir oppdatert etter hvert som samlingen vokser.


*

I have never been very good at collecting physical things like stamps, napkins, postcards or souvenirs. For five years, I collected chicken graffiti (Le Bird), but I couldn’t find more chickens so I stopped the mania project. Now, I prefer collecting something more abstract, like experiences, money in my bank accounts (apparently, I collect bank accounts as well, haha. No. Yes. Nope), or titles of books I’ve read during the year.

After spending one year tidying my grandmother’s stuff, I’ve become better at letting go of items I don’t need, and my conviction was that there is no reason to collect a bunch of useless trinkets. But then I got my first Pop! vinyl figure from Funko. The Pringles slogan, «Once you pop, you cannot stop», is befitting for these figures because now I have made a wishlist of the characters I want to include in my Pop! collection.

Yes, collecting these is as meaningless as collecting stamps, but at the same time, I feel that this selection of my favourite villains and strong females tells more about my personality than an album filled with old bits of paper. Below, I’ve added photos of the figures I have collected so far, along with favourite quotes.

This blog post will be updated as the collection grows.


Pennywise, «IT»
«Come join the clown. You’ll float down here. We all float down here. Yes, we do!»

Jareth, «Labyrinth»
«I ask for so little. Just fear me, love me, do as I say and I will be your slave.»

TARDIS & the 10th Doctor, «Doctor Who»
«Allons-y!»

Pinhead, «Hellraiser»
«We will tear your soul apart.»

Cheer Bear, «Care Bears»
«Oh my stars! You brought visitors!»

Dark Willow, «Buffy, the Vampire Slayer»
«No, honey. I am magic.

Willy Wonka, «Willy Wonka and the Chocolate Factory»
«We are the music makers, and we are the dreamers of dreams.»

Daenerys of the House Targaryen, «Game of Thrones»
“I am the blood of the dragon. I must be strong. I must have fire in my eyes when I face them, not tears.”

Ninth Doctor, «Doctor Who»
«I like bananas. Bananas are good.»

Poison Ivy, «Batman: The Animated Series»
«They can bury me in the ground, as deep as they like. But I’ll grow back. We always grow back. Don’t we, baby?»

Severus Snape, «Harry Potter»
«It may have escaped your notice but life isn’t fair.»

[Juni, uke for uke]

0

Click here for the English version.

Jeg tok meg en liten sommerferie forrige uke for å komme meg etter Priden, men her er endelig en oppsummering av juni:

  • Uke 23: Musikkforberedelsesmøte med Håvard for å finne musikk til min Pride-act, «Rainbow Flapper», og møte i døveforeningen for å forberede dansekurs for døve til høsten med blant andre Ayana. Jeg fikk også besøk av faren min og Helén. Avgangsstudentene i tegnspråk og tolking hadde avslutningsseremoni og jeg ble invitert til å opptre med en forkortet versjon av koreografien «Det var den draumen».
  • Uke 24: Den mest spennende dagen denne uken var lørdag: Først var jeg med Julie, som jeg gikk på Rud med, og Siri. Julie filmet meg mens jeg fremførte «Deilig er jorden» og fortalte om et par barndomsminner. Som dere kan se, hadde vi det veldig gøy:
    Etterpå dro jeg til Mary Ann for å hjelpe henne med å bli kvitt ting hun ikke trenger lenger. Endte opp med en del burlesk-ting som kan komme til nytte i min nye karriere som burleskartist.
  • Uke 25: Denne uka var supergøy! Jeg dro til London (ja, IGJEN). Mer om dette i et eget innlegg. Da jeg kom tilbake, hadde jeg litt over et døgn på meg til å få på plass de siste forberedelsene før «Fifi Presents: Born This Way II» på Elsker. Det ble selvfølgelig en suksess, og det var fantastisk å få danse charleston på scenen, samt vise frem kostymene jeg har sydd:

  • Uke 26: Denne uken var enda gøyere enn uken før, for det var nemlig tid for PRIDE! Beste uken i året, alltid. Jeg fikk med meg noen interessante foredrag/debatter i det kvelende hete Pride House, jeg hang i Pride Park med folk og fe hver kveld, jeg lagde plakater og banner med Skeive Tegn til Pride-paraden, jeg dro på Kvinnekvelden (det heter Girls Club og DramaQueen nå, men jeg kommer alltid til å si «Kvinnekvelden») med Malin og Ranveig, jeg gikk i paraden med Skeive Tegn, og jeg fikk anledning til å fremføre Pride-acten min igjen På John Dee i anledning Skeiv Natt, sammen med Fifi von Tassel, Flora F. Ellatio, Salty, Miss Cameron, Geisha, Knockout Noire, Teddy Milkskjegg og Penumbra. Ikke rart jeg trengte en uke på å komme meg.

*

I took some summer vacation last week to recover from Pride, but finally, here’s a summary of June:

  • Week 23: Music prep meeting with Håvard to find music for my Pride at, «Rainbow Flapper», and meeting with Oslo Deaf Union and Ayana to discuss dance classes for the deaf coming autumn. My father and Helén visited me. I was invited to perform a shortened version of the choreography «It is the dream» at the graduation ceremony for the BA students in sign language and interpreting.
  • Week 24: The most exciting day this week was Saturday: First, I was with Julie, with whom I went to Rud (high school), and Siri. Julie recorded me while I performed «Deilig er jorden» («Fair is creation») and told about a couple of childhood memories, all in sign language. As you can see, we were having a blast:
    Next, I went to Mary Ann’s to help her get rid of things she doesn’t need anymore. I ended up with a lot of burlesque stuff that might come in handy in my new career as a burlesque artist.
  • Week 25: This week was awesome! I went to London (yes, AGAIN). More about this in another post. When I returned, I had little more than 24 hours to finish the last preparations before «Fifi Presents: Born This Way II» at Elsker. Of course, it was a success, and it was marvellous to dance the Charleston on stage and to show off the costumes I’ve sewn.

  • Week 26: This week was even more awesome than last week because it was time for PRIDE! Best week of the year, always. I attended some interesting lectures/panel debates in the scorching Pride House, I hung out with friends old and new in the Pride Park every night, I made posters and banners with Skeive Tegn («queer sign language») for the Pride march, I went to the Ladies’ Night (it’s called Girls Club and DramaQueen now, but I’ll always say «Ladies’ Night») with Malin and Ranveig, I joined Skeive Tegn in the Pride march, and I got the opportunity to repeat my pride act for Skeiv Natt, along with Fifi von Tassel, Flora F. Ellatio, Salty, Miss Cameron, Geisha, Knockout Noire, Teddy Milkskjegg, and Penumbra at John Dee. No wonder I needed a week to recover.

[How I Met Robin Scherbatsky]

0

Click here for the English version.

Jeg drømmer ofte veldig livaktige drømmer hvis det ikke er helt mørkt på soverommet mitt. Etter å ha gått i en veldig lang periode uten å kunne huske drømmene mine, har jeg begynt å sove med gardinene litt på gløtt. Cue: Så mye drømmeri at jeg nesten blir stresset. Men i løpet av en natt for ikke så lenge siden hadde jeg en drøm der jeg var skikkelig god venn med Robin Scherbatsky. Jepp, den Robin fra «How I Met Your Mother». Ikke skuespilleren Cobie Smulders, men karakteren Robin. Vi hadde vært nære venner i flere år. Jeg husker ikke hva annet som skjedde i drømmen, men jeg husker at jeg uventet fikk vite at Robin hadde vært forelsket i meg nesten like lenge som vi hadde kjent hverandre. Først reagerte jeg med vantro. Så gikk det opp for meg at jeg innerst inne også hadde følelser for henne, romantiske, veldig sapfiske følelser.

Den siste scenen i drømmen: Jeg stod utenfor en bygning og ventet på at Robin skulle komme ut etter å ha blitt fortalt av en eller annen på innsiden at jeg stod utenfor og ventet på henne. Hun kom ut, så meg og gikk mot meg med et «er det virkelig sant?»-uttrykk i ansiktet. Så kysset hun meg, og jeg våknet.

Så nå lurer jeg på følgende: Var drømmen min påvirket av forrige sommers intense «How I Met Your Mother»-maraton? Drømte jeg at jeg var Ted Mosby? Er det mulig å ha kjærlighetssorg på grunn av en oppdiktet rollefigur?  Har jeg vært singel for lenge? Uansett, nå har jeg i hvert fall en god grunn til å poste et bilde av TV-historiens fineste dame:

Ikke bare er hun den smarteste, peneste, kuleste damen jeg vet om i hele TV-universet, men hun er også barnfri. Synlige rollemodeller er viktig!


*

I often have very vivid dreams if it’s not total darkness in my bedroom. After an extended period without being able to remember my dreams, I started sleeping with my curtains only partially closed. Cue: So much dreaming I almost get stressed. But one night not long ago, I had a dream in which I was close friends with Robin Scherbatsky. Yep, that Robin from «How I Met Your Mother». Not the actress Cobie Smulders, but the character Robin. We had been close friends for many years. I don’t remember everything that happened in the dream, but I do remember that I got the surprising news that Robin had been in love with me for almost as long as we’ve known each other. At first, I reacted with disbelief. Then it dawned on me that I deep inside also had feelings for her, romantic, decidedly sapphic feelings.

The last scene of the dream: I was standing outside a building, waiting for Robin to come out after being told by somebody that I was waiting for her outside. She came out, saw me and walked towards me with a «is it really true?» look on her face. Then she kissed me, and I woke.

Now I’m wondering: Were my dream influenced by the intense «How I Met Your Mother» marathon last summer? Did I dream I was Ted Mosby? Is it possible to be lovesick because of a fictional character? Have I been single for too long? Anyway, now I have a reason to post a picture of the most excellent lady in the history of TV:

Not only is she the most intelligent, most beautiful and coolest woman in the entire TV universe, but she also is childfree. Representation matters!

[Mai, uke for uke]

0

Click here for the English version.

Jeg har alltid tatt med oppramsing av jobb, trening og dansing i disse oppsummeringene mine, men har kommet frem til at det blir litt kjedelig i lengden. Så derfor, med mindre jeg har gjort et eller annet ekstraordinært og spennende, kan dere bare ta for gitt at jeg har holdt på språkvask/korrektur eller undervisning, trening og dansing som vanlig i løpet av måneden.

  • Uke 18: Kakefest for Norges Døveforbunds jubileumsbok som jeg gjorde språkvask og korrektur på. Han som ordnet med trykking av boka for NDF, var lærling i min farfars trykkeri på 70-tallet, så det ble mye prat om farfar, oldefar og meg. Søndagen denne uken var jeg med på Wings for Life World Run for annen gang (første gang var i 2015), og til tross for at jeg ikke hadde trent like målrettet til løpet, klarte jeg overraskende nok å løpe nesten ti kilometer før jeg oppdaget at catcher-bilen tok igjen meg.
  • Uke 19: Bakte appelsinscones for første gang og serverte dem da Pia kom på lunsjbesøk for å hilse på Kita og Sita. Var på Buddha Bar og spilte biljard med en hyggelig kanadier.
  • Uke 20: Mandag denne uken kom Kita og Sitas eier for å hente dem til sitt egentlige hjem. Det har vært kjempekoselig å ha dem boende her gjennom vinteren, så det var litt vemodig i noen minutter etter at de dro, men det gikk over. Nå har de det kjempefint hos «moren». Onsdag var jeg på sykehuset for kontroll, og ifølge legen kan jeg kanskje avslutte Graves-behandlingen allerede i september! Torsdag og fredag var jeg i London på en lyntur. Jeg kommer til å fortelle mer om turen i et senere innlegg, etter at jeg forhåpentlig har vært i London igjen snart. Lørdag kveld var jeg på Elsker og så «Fifi Presents: Alt for Norge». Mye gøy å se og mange flinke artister, som vanlig!
  • Uke 21: Kjøpte meg min første symaskin! Det var et kjøp jeg hadde hatt planer lenge, for jeg har flere kostymeideer og prosjekter som jeg trenger symaskin til, og det er greiest å kunne sy alt hjemme, istedenfor å dra med seg masse stoff og greier til noen som har symaskin. Jeg er allerede i gang med å sy det første av tre kostymer jeg skal bruke til et show i juni, og så langt ser det bra ut. Ellers har denne uken vært preget av så mye kreativ rastløshet at jeg måtte ligge på sofaen og lese et par Bobsey-barna-bøker for å ikke gå helt i spinn. Isteden gikk jeg i spinn over hvor cisnormativ, heteronormativ og rasistisk de bøkene er. Fikk gjennomført årets første bad på Huk.
  • Uke 22: Litt stressende uke med for lite søvn, for lite mat, for lite trening og for mye jobb. Jeg var med på et politisk møte arrangert av Østensjø Venstre om utfordringer og muligheter. Møtet ble noe amputert fordi NAV ironisk nok ikke klarte å få tak i tegnspråktolker, enda arrangørene sendte bestilling for en måned siden. Yey.

Nå som du er ferdig med å lese månedsoppsummeringen min, vil jeg tipse om at jeg har gjort et par mindre endringer her på bloggen i løpet av mai: Instagram-feed på høyre side, ettersom jeg er ganske aktiv på Instagram. Ny sidefane, «Aktuelt», øverst, hvor jeg kommer til å legge ut informasjon om show, opptredener eller lignende jeg er med i fremover. En liten opprydding i listen over tidligere danse-/skuespillerjobber i «Danseren», samt laget et slideshow med bilder fra opptredener.


*

I have always rattled off work, training and dancing in my monthly summaries, but I’ve decided that it is boring in the long run. So, unless I’ve done something extraordinary and exciting, you can presume I’ve done copyediting/proofreading or teaching, training and dancing as usual during the month.

  • Week 18: Cake party for the anniversary book I copyedited and proofread for the Norwegian Association of the Deaf. The person who did the printing of the book was an apprentice in my grandfather’s printery in the 70’s, so there was a lot of talk about my grandfather, great-grandfather and me. Sunday this week, I joined the Wings for Life World Run for the second time (my first time was in 2015), and despite not training specifically for it, I surprisingly ran close to 10 kilometres (6,2 miles) before noticing that the virtual catcher car had passed me.
  • Week 19: I baked orange scones for the first time and served them when Pia came over for lunch and cat cuddling with Kita and Sita. I played billiard with a nice Canadian at Buddha Bar.
  • Week 20: Kita and Sita’s real owner came to bring them home. It has been very cosy to have them living with me during winter, so it was kind of wistful for a few minutes after they left, but it passed. Now, they’re doing great with their «mother». Wednesday, I went to the hospital for a check-up, and according to the doctor, I might be able to quit my Graves treatment in September! Thursday and Friday, I was in London for a brief trip. I’ll tell more about it in a later post, hopefully after going to London again soon. Saturday night, I went to Elsker to see «Fifi Presents: Alt for Norge». Much fun to see and many good artists, as always!
  • Week 21: I bought my first sewing machine! It was something I’ve wanted for a long time because I have several costume ideas and projects that require a sewing machine, and it is more practical to sew everything at home instead of dragging lots of fabrics and stuff everywhere. I’ve already started sewing the first of three costumes I’m going to use for a show in June, and so far, it’s looking good. Otherwise, this week has been buzzing with so much creative restlessness that I had to lie down on the couch and read a couple of books about the Bobsey twins to avoid freaking out. Instead, I was freaking out from how cisnormative, heteronormative and racist those books are. I also went to Huk for this year’s first dip in the ocean.
  • Week 22: Bit of a stressful week with too little sleep, too little food, too little training, and too much work. I went to a political meeting arranged by Østensjø Venstre (the Liberal Party) about challenges and possibilities for the deaf and hard of hearing. Ironically, the meeting was cut short due to NAV (The Norwegian Labour and Welfare Administration) being unable to provide sign language interpreters, despite the fact that the organizers sent the booking one month ago. Yey.

Now that you’ve finished reading my monthly summary, I want to inform that I have implemented some minor changes in my blog during May: My Instagram feed in the right-side menu because I’m fairly active on Instagram. The page tab «Aktuelt» in the upper menu, where I will be posting information about future shows, performances or similar in which I’m participating. I also did a little make-over in the tab «Danseren», cleaning up information about past dance/actress jobs and adding a photo slideshow.

[Smakebit på søndag – Morbid Curiosities]

1

«I love disturbing things. I love anything that makes the normal person shudder. That was my original inspiration to collect. I love to collect what most people would shy away from. I’m a fear junkie. I love to try and scare myself. Unfortunately, I have yet to be successful at that.» (Paul Booth)

Click here for the English version.

Jeg fikk et gavekort som takk for at jeg passet på Sita og Kita, de to pusene som bodde hos meg fra november til mai, så jeg tok meg en tur til bokhandelen på jakt etter nye bøker til biblioteket mitt. Jeg snublet over «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» av Paul Gambino. Jeg var allerede trollbundet av tittelen, men da jeg så bildene på innsiden, visste jeg at boka måtte bli med meg hjem. Paul Gambino har intervjuet forskjellige mennesker som samler på uvanlige ting. For å si det slik, det er veldig få frimerkealbumer og Barbie-dukker å finne i denne boka. Nederst i dette innlegget har jeg lagt ved et bilde som en visuell smakebit, av de minst støtende/sjokkerende objektene i boka.

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på de fascinerende tingene som er avbildet, men jeg har hverken plass eller økonomi til å samle på gamle hodeskaller, mumier eller antikt lobotomiverktøy. Men jeg drømmer om å en gang ha en 3D-utskrift av min egen hodeskalle. Den ultimate «memento mori».


*

I received a gift card as a thank-you for watching Sita and Kita, the two cats who lived with me from October until May, so I went to the bookshop hunting for new books for my library. I stumbled upon «Morbid Curiosities: Collections of the Uncommon and the Bizarre» by Paul Gambino. I was already mesmerised by the title, but when I saw the pictures on the inside, I knew I had to bring the book with me back home. Paul Gambino has interviewed different people who collect strange objects. To put it this way, you won’t find many stamp albums and Barbie dolls in this book. Below, I have put a photo as a visual sampler, of some of the less «offensive» objects in the book.

I must admit I am a bit envious of the fascinating things photographed, but I don’t have space nor finances to collect old human skulls, mummies or antique lobotomy tools. Though, I dream to have a 3D print of my own skull someday. The ultimate «memento mori».


[Ja, vi eh-elsker…]

0

Click here for the English version.

Om et par dager er det 17. mai, og i den anledning ønsker jeg å dele en artig historie fra da jeg gikk i 4. klasse:

På skolen var det sånn at annethvert år var det frivillig om vi ville gå i 17. mai-toget. Det vil si at i første klasse var det obligatorisk, i annen klasse frivillig og så videre. I fjerde klasse var det altså frivillig, og et par dager før nasjonaldagen spurte klasseforstanderen oss om vi skulle melde oss frivillig som tributter gå i toget.

«Najaaa, ehhh, kanskje… Naaai…» Dere vet, typisk fjerdeklassing-svar, men det var i hvert fall tydelig at ingen av oss egentlig hadde så fryktelig lyst til å stå opp i otta for å tråkke gatelangs og vifte med flagg hvis vi kunne slippe det.

Da smalt det fra læreren vår: «ER DERE IKKE GLADE FOR Å BO I ET FRITT LAND?!»

Vel, alt hvad fedrene har kjempet og mødrene har grett, så vi vant vår rett til å tilbringe hele nasjonaldagen til sengs med Netflix og kake, som er min faste tradisjon for 17. mai. Lenge leve friheten til å gjøre hva man vil i et fritt land.


*

In a couple of days, it will be the 17th of May (Norwegian Constitution Day), and on that occasion, I wish to share with you a funny story from when I was in fourth grade. But first, for those unfamiliar with the Norwegian Constitution Day: Elementary schools participate in parades all over Norway. In Oslo, the schools parade to the royal castle for the kids to wave their flags to the royal family. (You can read more in this Wikipedia article.)

At my school, we had a system where every second year, it would be voluntary to participate in the parade. I.e. in first grade, it was mandatory, in second grade, it was voluntary et cetera. So, in fourth grade, it was voluntary, and a couple of days before the Constitution Day, our teacher asked us if we were going to volunteer as tributes participate in the parade.

«Naaaah, ehhh, maybe… Naaay…» You know, the usual fourth-graders’ answer, but it was obvious that we weren’t too keen on getting up at the crack of dawn to trudge the length of the streets and wave flags if we could avoid it.

From our teacher came fuss and fume: «ARE YOU NOT HAPPY THAT YOU LIVE IN A FREE COUNTRY?!»

Well, all the fights fathers have fought, and the mothers have wept, so we won our rights to stay in bed all Constitution Day with Netflix and cake, which is my tradition for the 17th of May. Long live the freedom to do whatever one wants in a free country.