[Prosjekt Stephen King]

0

Jeg er en stor Stephen King-fan. Den første romanen jeg lånte på voksenavdelingen på Bekkestua bibliotek som fjortenåring, var Piken som elsket Tom Gordon, og man kan si det var kjærlighet ved første gjennomlesning. Opp gjennom årene har jeg konsumert en god del King-romaner og novellesamlinger, men bare på norsk og i tilfeldig rekkefølge. For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle pløye meg gjennom hele forfatterskapet hans i kronologisk rekkefølge (med unntak av The Dark Tower-serien og bøkene som ble utgitt under pseudonymet Richard Bachman, disse skal jeg spare til siden), på engelsk.

For å gjøre det lettere for meg å holde oversikt over hva jeg har lest og ikke lest i dette prosjektet, poster jeg en oversikt nederst i dette innlegget.

Før jeg runder av og lar dere skrolle nedover, må jeg fortelle om en artig dateopplevelse som har med Stephen King å gjøre: Da jeg var i Los Angeles med Teater Manu i 2014, dro jeg på date med en hyggelig kvinne. Lawyer by day, graffiti artist by night. Jeg kom til å nevne Stephen King-prosjektet mitt for henne, noe hun syntes hørtes kult ut. Deretter sa hun: «You know, I’m from Bangor in Maine. Stephen King used to be my neighbour.»


I am a big fan of Stephen King. The first novel I borrowed from the grown-up section at Bekkestua Library as a 14 years old was The Girl Who Loved Tom Gordon, and you could call it love at first reading. Through the years I have consumed a fair share of King’s novels and short stories collections, but only in Norwegian and in a random order. A few years ago, I decided to start ploughing through his entire bibliography in chronological order (except for The Dark Tower series and the novels published under his pseudonym Richard Bachman, I’ll save those for last), in English.

To make it easier for me to keep track of what I have read and not read in this project, I’ll post an overview below.

Before I wrap it up and let you scroll down, I have to tell about a funny date experience related to Stephen King: When I was in Los Angeles with Teater Manu in 2014, I went on a date with a nice lady. Lawyer by day, graffiti artist by night. I happened to mention my Stephen King project for her, which she thought sounded cool. Then she proceeded: «You know, I’m from Bangor in Maine. Stephen King used to be my neighbour.»


Titler med uthevet skrift: Lest.
Titler i kursiv: Tidligere lest på norsk.
Titles in bold: Read.
Titles in italic: Previously read in Norwegian.

Carrie
‘Salem’s Lot
The Shining
Rage (Richard Bachman)
The Stand
Night Shift
The Long Walk (Richard Bachman)
The Dead Zone
Firestarter
Roadwork (Richard Bachman)
Cujo
The Running Man (Richard Bachman)
Different Seasons
The Dark Tower: The Gunslinger
Christine
Pet Sematary
Cycle of the Werewolf
The Talisman
Thinner (Richard Bachman)
Skeleton Crew
It
The Eyes of the Dragon
The Dark Tower II: The Drawing of the Three
Misery
The Tommyknockers
The Dark Half
Four Past Midnight
The Dark Tower III: The Waste Lands
Needful Things
Gerald’s Game
Dolores Claiborne
Nightmares & Dreamscapes
Insomnia
Rose Madder
The Green Mile
Desperation
The Regulators (Richard Bachman)
The Dark Tower IV: Wizard and Glass
Bag of Bones
The Girl Who Loved Tom Gordon
Hearts in Atlantis
The Plant
Dreamcatcher
Black House
From a Buick 8
Everything’s Eventual
The Dark Tower V: Wolves of the Calla
The Dark Tower VI: Song of Susannah
The Dark Tower VII: The Dark Tower
The Colorado Kid
Cell
Lisey’s Story
Blaze (Richard Bachman)
Duma Key
Just After Sunset
Under the Dome
Full Dark, No Stars
11/22/63
The Dark Tower: The Wind Through the Keyhole
Joyland
Doctor Sleep
Mr. Mercedes
Revival
Finders Keepers
The Bazaar of Bad Dreams
End of Watch
Sleeping Beauties

[Juni, kortfattet]

0

English version below.

Jeg må visst slutte å ha uferdige blogginnlegg på auto-publisering, for plutselig var juni-oppsummeringen publisert 1. juli med bare én setning, haha. I tillegg hadde jeg ikke tid til å fullføre innlegget før jeg dro til festivalen Clin d’Oeil i Reims, men mer om det i oppsummeringen av juli. Her er juni i sin helhet:

  • Juni begynte med siste turnéforestilling i Porsgrunn, reklamefilminnspilling for Jotun, fidget spinner-fest hos Pernille og forkjølelse.
  • Thomas, Ragna og jeg dro på kunstutstilling i Kunstnernes Hus hvor masterstudentene fra KHiO hadde sin avgangsutstilling, og blant kunstverkene fant vi Thomas og meg. Nydelig, ikke sant?

  • Thomas, Pernille og jeg dro på kino for å se Wonder Woman. Seriøst den beste superhelt-filmen jeg har sett noensinne. Og forresten, hvor kan jeg få kjøpt flybillett til Themyscira?

  • Jeg passet på Sofie og Pippi i leiligheten min. Første gang det har vært pusekatter her etter oppussingen, og forhåpentlig ikke siste gang. Det var koselig, selv om pusene gjemte seg under senga mi mesteparten av tiden. Den siste kvelden kom imidlertid begge to til meg ved skrivebordet for å få kos ♥

  • Etter femten Oslo-forestillinger og en internasjonal gjennomgang av Jonas og kroppen kunne vi alle omsider ta oss en liten, velfortjent sommerferie. Det vil si, jeg hadde ferie i omtrent 24 timer før både Cappelen Damm og Bladkompaniet tok kontakt. Så da ble det to korrekturer og to språkvask på to uker, men det var bare fint å gjøre noe av det beste jeg vet; lese bøker!
  • Juni er Pride-måned og ettersom vi tegnspråkbrukerer er så heldige at noen sørger for å få tak i tolker til alt av konserter, underholdning, debatter og foredrag, prøvde jeg å få med meg noen Pride-arrangementer innimellom all lesingen. Det ble blant annet hagekonsert hos Aksept, åpningsshowet i parken, en paneldebatt om skeive funksjonshemmede i Pride-huset (Eldorado bokhandel). Neste år må jeg prøve å få med meg enda mer! Og ellers hang jeg med både gamle og nye venner og kjente i parken, noe som alltid er hyggelig. Kvinnekvelden var jeg også med på, selvfølgelig.
  • Jeg rundet fransk-leksjonene i appen Duolingo! Fikk en gulltrofé og greier. Har så smått begynt med tysk, selv om jeg egentlig er bitte litt lei av å trykke og sveipe på mobilskjermen.

I believe I have to stop using the auto-publish setting for my unfinished blog entries, because suddenly my review of June was out here with only one sentence, haha. Also, I didn’t have time to finish the entry before going to the festival Clin d’Oeil in Reims, but more about that in my July review. Here’s June in its entirety:

  • June started with the last tour performance in Porsgrunn, filming a commercial for Jotun, a fidget spinner party at Pernille’s place, and a cold.
  • Thomas, Ragna and I went to an art exhibition at Kunstnernes Hus where the MA students had their graduation exhibit. Among the artworks displayed, we found Thomas and me. Pretty, innit? (See the first photo above.)
  • Thomas, Pernille and I went to the cinema to see Wonder Woman. Seriously, it was the best superhero movie I’ve ever seen. And by the way, where can I book a flight to Themyscira?
  • I catsat Sofie and Pippi in my apartment. It was the first time there have been cats in here after the renovation, and hopefully not the last time. It was nice, although the cats were hiding under my bed most of the time. The last night though, both came to get cuddles while I was sitting at my writing desk ♥
  • After fifteen shows and an international run-through of Jonas and the Body, we could take a brief and well-deserved summer break. Well, I had a 24-hour break before Cappelen Damm and Bladkompaniet contacted me. So I ended up doing two proofreading and two copyediting jobs in two weeks, but it was just pleasant doing one of my favourite things; reading books!
  • June is the Pride month, and since we who use sign language are so lucky that somebody arranged for sign language interpreters to be present at every concert, entertainment, debates, and lectures, I tried to attend some of the Pride arrangements in-between my reading. Among the things I participated in, were the garden concert at Aksept, the opening show in the Pride Park, and a panel debate on disabled LGBTQ people. Next year, I have to try to attend more arrangements! Besides these, I also joined old and new friends and acquaintances in the park, which is always nice. And of course, I attended the Ladies’ Night.
  • I finished the French lesson in the Duolingo app! I even got a golden trophy. Now I have started fumbling my way through the German lessons, although I am in fact a wee bit tired of pushing and swiping on my phone screen.

[Mai, kortfattet]

0

English version below.

Nå har juni vært her i et par dager og jeg er forkjølet, men relativt uthvilt etter all fartingen Norge rundt i mai. Her er mai-oppsummeringen:

  • Vi har vært på turné mesteparten av mai og på veien var vi innom Tromsø, Bodø, Trondheim, Hamar, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Horten og Porsgrunn. Jeg får la bildene tale for seg selv:











  • Hvis noen av dere stusser over at en kopp er hovedmotivet i flere av bildene, så er det noe lysansvarlig Gaute fant på som et ordspill av Jonas og kroppen og brukte hashtaggen #jegogkroppen til å legge ut bilder av koppen hans på turneen. Jeg hadde med meg favorittkoppen min, så jeg slang meg på hashtaggen.
  • Jeg kjøpte verdens beste kjøkkenmaskin for ikke så lenge siden, og med den fulgte det en kraftig blender. Så i mai har jeg spist en del smoothieskål med smoothie av avokado, frossen mango, havregurt, eplejuice og Vita Optimal olje, samt blåbær, granola, chia- og linfrø. Det trengtes, etter alle vegetarburgerne jeg har inntatt i løpet av turneen.

  • Det ble mange timer på turnébussen, så jeg fikk lest en god del og pugget masse fransk. Akkurat nå er jeg på nivå 15 og er «32% flytende». Klar for Reims, med andre ord!
  • Jeg var på Tusenfryd med moren min, niesen min og Mille. Været var deilig og køene lange, men Mille og jeg rakk i hvert fall seks av de gøyeste attraksjonene før stengetid.

June’s been here for a couple of days, and I have a cold, but I am feeling a bit rested after the touring around the country. Here is the summary of May:

  • We were on tour most of May, and during the tour, we popped into Tromsø, Bodø, Hamar, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Horten and Porsgrunn. I’ll let the pictures speak for themselves.
  • If you are wondering why there’s a cup in some of the pictures, that is because the lighting technician Gaute used the hashtag #jegogkroppen as a word play on Jonas og kroppen («koppen», the cup, rhymes on «kroppen», the body, in Norwegian). He published pictures of his cup on tour on Instagram, and as I also had brought my favourite cup, I joined the hashtag.
  • I bought the world’s best kitchen machine not too long ago, and it included a powerful blender. Therefore, in May I ate a lot of smoothie bowls with a smoothie made from avocado, frozen mango, oat yoghurt, apple juice, and Vita Optimal oil (Norwegian heart friendly oil for food and cooking), with blueberries, granola, chia seed and flaxseed. Much needed, after all the veggie burgers I devoured during the tour.
  • We spent countless hours on the tour bus, so I got to read plenty of books and cram French verbs and glossary. Currently, I’m level 15 with a «fluency of 32%». In other words, I’m ready for Reims!
  • I went to Tusenfryd (Norwegian amusement park) with my mother, my niece, and Mille. The weather was lovely and the queues long, but at least we managed to ride six of the funniest attractions.

[April, kortfattet]

0

English version below.

En liten advarsel: Jeg var sulten mens jeg skrev dette innlegget, så det er litt mye fokus på mat enkelte steder.
Puh, april har vært travel:

  • Jeg spiste deilig vegetarramen i Teaterkjelleren. Den var ikke like ramentastisk som den jeg lagde i fjor, men den var en god nummer to.
  • Sosialiserte en del med kolleger og venner, spilte gøyale spill og spiste god mat.
  • Fikk endelig somlet meg til å putte vinterklærne i loftboden etter flere uker med pent vær. Selvfølgelig snudde været rett etterpå.
  • Tok et veldig flatterende bilde av Zorro.
  • Michelle og Hugh kom hele veien fra New York for å besøke meg noen dager. De dro også til Bergen og Flåm. Det var hyggelig å se dem begge igjen og å kunne videreføre min mormors gjestfrihet.
  • Jeg klippet meg bitte litt.
  • Noen av kollegene mine og jeg dro på Murakami-utstillingen i Astrup Fearnley-museet. Much wow, such amaze.
  • Thomas og jeg hjalp Christina med et kunstprosjekt for mastergraden hennes.
  • Begynte med franskstudier i appen Duolingo for første gang siden 2015, og denne gangen mener jeg alvor. Akkurat nå har jeg en 21 dagers sammenhengende progresjon, og befinner meg på nivå 11 (av 25) med 24% språkflyt, og jeg har samlet mer enn 3000XP. Voilà, très bien. J’aime apprendre le français.
  • Sikkert den viktigste tingen som skjedde denne måneden: Premieren av Jonas og kroppen. Endelig! Vi fikk gode kritikker og massiv mediadekning. I tillegg var maten på premierefesten så god. Much nom.
  • Vi dro til Bergen for første del av turneen, og spilte fire forestillinger på to dager. Det var fint å være i Bergen igjen, og jeg spiste masse god mat: etiopisk injera hos Naomi; burger på favorittstedet mitt, Pygmalion; pasta på Pastasentralen, og en digg Bounty-milkshake på Roll&Rock. Og se, trynene våres er på turnebussen! Jeg føler meg så Carrie Bradshaw.
  • Cappelen Damm hadde tydeligvis savnet meg mens jeg var opptatt hos Teater Manu, for kort etter premierehelgen ble jeg spurt om jeg kunne lese korrektur på en roman. Jeg svarte ja, selvfølgelig.
  • Jeg ble invitert til å bli med en venn til en workshop om smerte på et sted for BDSM-miljøet. Ettersom det kom til å bli en del prating der, hadde jeg behov for å ha med meg tegnspråktolker. Sikkert den rareste tolkeforespørselen tolkesentralen har fått noensinne. Jeg fikk to tolker og de gjorde en god jobb, og selve workshopen var interessant og lærerik.

A brief warning: I was a bit hungry while writing this post, so there’s some focus on food here and there.
Phew, April’s sure been busy:

  • I had delicious vegetarian ramen at Teaterkjelleren. It was not as ramentastic as the ramen I made last year, but it was a good runner-up.
  • Socialised a lot with colleagues and friends, playing funny games and eating good food.
  • Finally got around to put my winter clothes in the attic after several weeks of nice weather. Of course, the weather turned right after that.
  • Took a very flattering photo of my cat Zorro.
  • Michelle and Hugh came all the way from New York to visit me a few days. They also went to Bergen and Flåm. It was nice to see them both again and to keep up with my grandmother’s hospitality.
  • I cut my hair a teensy bit.
  • Some of my colleagues and I went to the Murakami exhibition at the Astrup Fearnley Museum. Much wow, such amaze.
  • Thomas and I helped Christina with her art project for her MFA.
  • Started doing French lessons in Duolingo for the first time since 2015, and this time I mean business. Currently, I have a 21 days streak, and I’m on level 11 (out of 25), with a fluency of 24%, and I have gained more than 3000XP. Voilà, très bien. J’aime apprendre le français.
  • Probably the most important thing to happen this month: The opening of Jonas and the body. Finally! We got great critics and massive media coverage. Plus, the food at the opening party was so good. Much nom.
  • We went to Bergen for the first leg of the tour and did four shows in two days. It was lovely being in Bergen again, and I had a lot of great food: Ethiopian injera at Naomi; burger at my favourite place, Pygmalion; pasta at Pastasentralen, and a delicious Bounty milkshake at Roll&Rock. And behold; our faces are on the tour bus! I feel so Carrie Bradshaw.
  • Cappelen Damm apparently missed me a lot while I’ve been busy working at Teater Manu because shortly after the opening weekend, I was asked to proof-read a novel. I said yes, of course.
  • I was invited to join a friend for a pain workshop at a place for the BDSM community. Since there would be a lot of talking there, I needed sign language interpreters. Probably the weirdest interpreter request the agency has received ever. I did get two interpreters, and they did a good job, and the workshop was engaging and educational.

[Mars, kortfattet]

0

English version below.

  • Mesteparten av måneden har fløyet i en eneste virvelvind av prøver; etter et par uker på Folketeateret i februar flyttet vi til Brobekk, der Nasjonalteateret har verksteder, en diger prøvesal, og en fin kantine med hyggelige, serviceinnstilte ansatte. Vi ble værende der frem til 31. mars. Ettersom jeg har lettere for å konsentrere meg om lesing når jeg reiser, var det hyggelig for meg å kunne sitte og lese på t-banen frem og tilbake hver dag.
  • Mens vi holdt til i Brobekk, kom koreografen Hege Haagenrud innom for å hjelpe oss med noen av bevegelsesdelene våre, og gjorde dem bedre og skarpere.
  • Jeg dro på kino tre ganger denne måneden; først for å se Kong: Skull Island i 4DX med broren min. Det var sykt kult! Deretter så jeg Skjønnheten og Udyret med Thomas. Jeg falt pladask for denne versjonen, den tok pusten fra meg. Og selvfølgelig også fordi jeg er svak for musikalnumre. Den tredje filmen jeg så var Life med Remi, Jens og Katinka.
  • En artig ting skjedde da Thomas og jeg skulle se Skjønnheten og Udyret: Jeg stod og vasket hendene mine på dametoalettet da to venner av meg kom inn. (Hei, Ingvild og Mia!) Hyggelig overraskelse. Og jeg ble enda mer overrasket da døra til avlukket bak dem åpnet seg og ut kom enda en venn til! (Hei, Kim!) Jeg var litt overtrøtt, så dette fikk meg til å le godt. Da jeg gikk ut for å finne Thomas, fant jeg en fjerde venn. (Hei, Markus!) Og etter filmen… Jepp, en femte venn dukket opp. (Hei, Åge!)
  • Jeg så også et par forestillinger. Fifi von Tassel Presents: Viva Las Vegas på Elsker var hått og morsomt. Cabaret på Oslo Nye var mørk, burlesk og helt fantastisk! Jeg fikk lov til å låne manuset på forhånd og det bidro til at jeg fikk en enda bedre teateropplevelse. Den tredje forestillingen var Ghosts i Operaen. Det var en intens opplevelse å se denne på grunn av alle de brutale følelsene, lagene, oppbyggingen, og hvordan fortiden og nåtiden blandet seg inn i hverandre. I 2000 fikk norsklæreren min oss til å analysere Ibsens Gengangere, og jeg tror at denne oppgaven bidro mye til at forestillingen ble så emosjonell å se.
  • Jeg var på et par hyggelige dater som ikke bare gikk ut på å sitte på en kafé og finne på noe å prate om, men spille biljard og klatre i klatrevegger.
  • Jeg klarte å få til baklengs salto uten fysisk støtte!


  • Most of this month has been flying by in a whirlwind of rehearsals; after a few weeks at Folketeateret in February, we moved to Brobekk where the National Theatre has its workshops, a huge rehearsal studio, and a nice canteen with kind and service-minded employees. We stayed there until 31st of March. As I always concentrate better on reading when I’m travelling, it was lovely for me to get to sit and read on the metro to and fro each day.
  • While we were in the rehearsal studio in Brobekk, choreographer Hege Haagenrud came to help us with some of our movement routines, making them better and sharper.
  • I went to the cinema thrice this month; first, I went to see Kong: Skull Island in 4DX with my brother. It was wicked cool! Then I went to see Beauty and the Beast with Thomas. I fell in love with this version; it was breathtaking! And of course, also because I do have a weak spot for musical numbers. Lastly, I went to see Life with Remi, Jens, and Katinka.
  • A funny thing happened when Thomas and I went to see Beauty and the Beast: I was washing my hands in the ladies’ room when two friends of me came in. (Hello, Ingvild and Mia!) A pleasant surprise. And I was even more surprised when the locker behind one of them opened to reveal yet another friend! (Hello, Kim!) I was kind of overtired, and this made me laugh a bit. When I went out to join Thomas, I found friend number four! (Hello, Markus!) And after the movie… Yep, the fifth friend appeared. (Hello, Åge!)
  • I also got to see a couple of shows; Fifi von Tassel Presents: Viva Las Vegas at Elsker, which was smokin’ hot and funny. Cabaret at Oslo Nye, which was dark, burlesque, and absolutely brilliant! I was allowed to borrow the script for this show beforehand, and it made the experience even better. The third performance was Ghosts at the Norwegian Opera House. It was such an intense experience to see this one because of all the raw feelings, all the layers, the buildups, and how the past and present merged into each other. At school in 2000, my Norwegian teacher made us analyse Ibsen’s Ghosts, and I believe this assignment is why watching the performance felt so more emotional to me. (A belated thank-you to my teacher Charlotte!)
  • I was on a couple of dates where we didn’t sit at a café trying to find something to talk about. Instead, we played pool and went bouldring.
  • I managed to do backwards salto in my acrobatics class, without any physical support!

[Februar, kortfattet]

0

English version below.

Puh, skal si februar forsvant i en fei! Jeg glemte nesten å skrive en oppsummering, så derfor er dette innlegget litt forsinket. Dette er noe av det jeg gjorde:

  • Jeg var med som aktør da tredjeårsstudentene på tolkeutdaningen jobbet med tegn som støtte («tegnspråk» som følger norsk grammatikk istedenfor tegnspråk), og fikk frisket opp mine kunnskaper om middelalderen. Vi besøkte også Kulturhistoriske museum og så på kule, gamle ting.
  • Begynte med prøvene for Jonas og kroppen på Teater Manu. Det har vært travelt, og vi har fortsatt noen uker igjen til premieren. På grunn av oppussinger hos Teater Manu har vi vært så heldige å få ha prøvene på Folketeateret i et par uker, og utsikten fra prøvesalen er fantastisk. Vi fikk også møte Trond-Viggo Torgersen, som holdt et foredrag om menneskekroppen for oss.
  • Thomas og jeg dro på Interkulturelt museum for å se utstillingen Aktivistene om folk som jobber for likestilling, miljøet og rettferdighet, for å gjøre verden til et bedre sted. Veldig inspirerende.
  • Jeg lærte å gjøre forlengs salto, flikk-flakk og arabesk.
  • Kjøpte endelig noe jeg hadde ønsket meg lenge; en Kenwood-kjøkkenmaskin. Jeg elsker den allerede ♥

Phew, February sure did fly by! I almost forgot to write an update, which is why this post is a little delayed. Here’s some of what I did:

  • I joined the sign language graduates when they were working with manually coded Norwegian (sign language that follows the grammar of Norwegian instead of sign language), and had my Middle Ages knowledge refreshed. We also went to the Museum of Cultural History and looked at a bunch of cool old stuff.
  • We started rehearsals for Jonas and the body at Teater Manu. It’s been a whirlwind, and we still have a few weeks left until the premiere. Because of renovations at Teater Manu, we’re lucky to have our rehearsals at Folketeateret for a couple of weeks, and the view from the studio is marvellous. We also got to meet Trond-Viggo Torgersen (famous Norwegian doctor, artist, writer, etc.), who held a lecture about the human body for us.
  • Thomas and I went to Intercultural Museum to see the exhibition The Activists, about people who are working for equality, the environment, and justice, trying to make the world a better place for everyone. Very inspiring.
  • I learned to do forward salto, flicflac, and «arabesk» (I couldn’t find the English word for this, but it’s going cartwheeling into a handstand and then use your arms to push yourself into standing position. Ish.)
  • Finally bought something I’ve wanted for a long time; a Kenwood kitchen machine. I’m already in love with it ♥

[«Hvorfor gjorde du det?»]

1

English version below.

Det er ikke noe annet spørsmål jeg har blitt spurt så ofte i det siste som «Hvorfor gjorde du det?» Derfor tenkte jeg at jeg like godt kan lage et blogginnlegg ut av det. Det jeg gjorde, var altså å snaue hodet. Hvorfor? For å svare på det må vi tilbake til da jeg satt i frisørstolen som 17-åring og ba frisøren om en 3 millimeters sveis og ble spurt om jeg var helt sikker. «Det er jo fryktelig kort.» No shit, Sherlock. Uansett, på den tiden hadde jeg mine grunner til å ønske meg en så snau sveis, men frisørens holdning smittet over på meg og fikk meg til å tvile på avgjørelsen. Hva om jeg ikke likte resultatet? Hva om jeg syntes jeg så teit ut? For meg spilte det ingen rolle hva andre syntes, men for meg var det ganske viktig at jeg selv likte hvordan jeg ser ut. Så jeg feiget ut og klippet håret «normalt» kort.

Opp gjennom årene siden den gangen har jeg følt på trangen til å snaue hodet, bli kvitt alt håret. Noen ganger endte disse periodene med at jeg gikk løs på noen lokker med en sløv kjøkkensaks eller dro til frisøren for å få en ordentlig frisyre. Men det siste året har trangen bare blitt verre og verre, i tillegg til at jeg følte meg mer og mer som en fotballmamma med null motesans enn som… MEG, som den personen jeg egentlig hadde lyst til å være. I juni i fjor klippet jeg meg klassisk kort og selv om det var digg å bli kvitt noe av lengden, merket jeg at det ikke var nok. Trangen var fortsatt der, og jeg nevnte ofte for folk hvor lyst jeg hadde til å snaue hodet. Tre ting skjedde på slutten av høsten. For det første: En venninne gjorde det. For det andre: Jeg så bilder og videoopptak fra da jeg jobbet med Elements i 2013. Jeg hadde hår til langt nedover ryggen, og selv om jeg kunne se at det var meg, føltes det likevel ikke som meg. Bitte litt identitetskrise der, kan man si. For det tredje: Jeg så denne videoen.

Dette ble vendepunktet for meg. Jeg gjennomførte det, og det føltes som en «forløsning, som å bli født på ny», som Ragna så fint beskrev det i går. Det var så deilig, og om jeg skulle angre på noe, skulle det vært for å ikke ha gjort dette tidligere.

Som tidligere nevnt, bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes om utseendet mitt (I’m sexy and I know it), men jeg fikk ingenting annet enn positiv tilbakemelding på den nye frisyren min og det er jo et hyggelig bonus. Jeg er sikker på at det er noen få av mine venner/bekjente som ikke synes noe om det, men heldigvis er de så fantastisk veloppdragne at de holder kjeft om det. ♥ til dem. En venninne kommenterte at hun «får en sånn rar følelse av at du alltid har hatt det sånn», og jeg forstår godt hva hun mener. Det er nesten som om personen som har sittet inni meg og ventet siden jeg var 17 år, endelig har fått kommet ut.


There is no other question I have been asked as frequently as «Why did you do it?» recently. That’s why I decided to make a blog entry out of it. What I did, was shaving my head. Why? To answer that question, we have to go back to when I was 17 years old, sitting in the hairdresser’s chair, and asked for a 3 millimetres buzz cut. The hairdresser asked me if I was absolutely sure. «It’s awfully short.» No shit, Sherlock. Anyway, at the time I had my reasons for wanting a buzz cut, but the hairdresser’s attitude affected me and made me doubt my decision. What if I didn’t like the result? What if I thought I looked stupid? To me, it didn’t matter much what other people think, but it was important that I liked how I looked. So I chickened out and cut my hair «normal» short.

Through the years since then, I have felt the urge to shave my head, get rid of all the hair. Sometimes the urge made me hack away at a few hair locks with a dull kitchen scissor, or go to the hairdresser to get a proper cut. But the last year the urge has only become worse, in addition to me feeling like a soccer mum with no sense of fashion instead of MYSELF, like the person I really wanted to be. In June last year, I had my hair cut in a classic short style, and although it was nice getting rid of the length, I felt it was not enough. The urge was still there, and I often mentioned for people how much I wanted to shave my head. Three things happened at the end of last autumn. Firstly: One of my friends did it. Secondly: I saw some photos and videos from when I worked with Elements in 2013. I had hair all the way down my back, and even though I could see that it was me, it didn’t feel like me. Teensy-weensy identity crisis, you could say. Thirdly: I watched a YouTube video (see video above).

It became the turning point for me. I did it, and it felt like a «redemption, being reborn», as Ragna described so nicely yesterday. It was great, and if I were to regret anything, it would be not doing this sooner.

As mentioned, I don’t care much about what other people think of how I look (I’m sexy and I know it), but I received nothing but positive feedback on my new hairdo, and that is a lovely bonus. I am sure a few of my friends/acquaintances didn’t like it, but luckily they’re so wonderfully well-behaved they just kept quiet about it. ♥ to them. A friend commented that she gets «a weird feeling that you have always had your hair like that», and I understand well what she means. It is almost like the person who has been waiting inside me since I was 17 years old, finally got to come out.

[Januar, kortfattet]

0

English version below.

På slutten av fjoråret vurderte jeg å slutte med månedsoppsummeringene, men første februar bestemte jeg meg for å fortsette med det likevel, for det hjelper meg med å holde bloggen i live (om enn litt komatøs), og det hjelper meg med å huske noe av det jeg har gjort. Det å huske ting hjelper oss med å føle at livet ikke bare er en eneste parade av ingenting frem til vi visner hen og dør. Ja, jeg vet at jeg er litt av et solskinn, takk skal du ha. Så her er januar:

  • Morgenklassene på Proda startet igjen, og jeg meldte meg også på et kurs i steppedans og i turn. Hittil har jeg overvunnet min frykt for å stå på hendene og å «velte» over uten å brekke nakken, og jeg er veldig spent på å lære meg flere akrobatiske triks!
  • Så meg selv på TV i NRK-serien Valkyrien. (Skjermdump fra NRK nett-TV: Jeg er altså sykepleieren i bakgrunnen, ikke pasienten.)
    Skjermdump fra NRK, "Valkyrien" 6:8
  • Underviste i tegnspråk i en uke på HiOA, for siste gang før sommer, for neste uke begynner jeg å jobbe med Jonas og kroppen på Teater Manu.
  • Gjorde en språkvask og fire korrekturer.
  • Deltok i Women’s March i Oslo, fordi døh. Alle burde protestere idiotkratiet som pågår i Det hvite hus. Noen ganger tror jeg at buddhistene og hinduene har rett i dette med reinkarnasjon. Tydeligvis er Trump og Bannon den reinkarnerte Hitler og Goebbels.

At the end of last year, I was considering stopping writing monthly updates, but as of February 1 I decided to keep up with it because it helps me keeping my blog alive (albeit a bit comatose), and it also helps me remember some of the stuff I have been doing. Remembering things helps us feel like our daily life isn’t just one long parade of nothing’s until we wither away and die. Yes, I know I’m such a ray of sunshine, thank you very much. So here goes January:

  • Morning classes at Proda finally started again, and I also signed up for a tap dance course and acrobatics course. So far, I have overcome my fear of hand standing and tumbling over without breaking my neck, and I’m excited to learn how to do more acrobatic tricks!
  • Spotted myself on the TV in the NRK series Valkyrien. (Screenshot from the series above: I’m the nurse in the background, not the patient.)
  • Taught sign language at HiOA for one week for the last time before summer, because next week I start working with Jonas og kroppen at Teater Manu.
  • Did one copy editing and four proofreading jobs.
  • Attended the Women’s March in Oslo because duh. Everyone should protest the idiocracy that is going on in the White House. Sometimes I believe the Buddhists and the Hindus are right about the whole reincarnation thing. Obviously, Trump and Bannon are Hitler and Goebbels reincarnated.

[Nye vaner i hverdagen]

0

English version below.

Nå for tiden holder jeg på å innføre noen nye vaner i hverdagen min. Jeg har følt de siste månedene at jeg har hatt behov for strammere rammer, spesielt siden jeg jobber en del hjemme som frilanser. Døgnrytmen blir også påvirket av mørketiden og av at jeg har en jobb som gjør at jeg ikke må gå ut av huset hver dag eller følge samfunnets A-menneskeregime. Dette er noen av de punktene jeg har innført for å gjøre hverdagen litt mer normal:

  • Med en gang jeg har stått opp om morgen, kan jeg ikke legge meg igjen.
    Jeg er veldig glad i senga mi og å spise frokost på senga, men det kan bli for behagelig på en ikke helt positiv måte. Det er greit å ligge lenge i senga en gang iblant eller hvis man er syk, men hvis man har arbeid å gjøre, er det best å gjøre det ved et skrivebord.
  • Soverommet er no-go sone for mobilen.
    Internett og sosiale medier er avhengighetsskapende tidstyver. Hvis jeg har mobilen ved senga, blir jeg liggende unødvendig lenge. Derfor ligger mobilen avslått i stua om natten, og hvis jeg vil sjekke dagens nyheter om morgen, må jeg stå opp.
  •  Mindre tid med mobilen.
    Som sagt, internett er en tidstyv. Spesielt hvis det inkluderer kattunger, valper og kaniner på Instagram Discovery. Jeg blir glad av å se lykkelige kaniner floppe over på siden, men jeg trenger ikke se hundre forskjellige kaniner floppe over på siden på én gang. Derfor prøver jeg å sjekke sosiale medier og maks én nettavis helst bare to–tre ganger om dagen, og når jeg er ferdig, skal jeg legge fra meg mobilen. Dette punktet er litt vanskelig, fordi jeg må jevnlig sjekke om jeg har fått nye oppdrag på e-post fra arbeidsgiver eller statistjobber, og veien derfra til floppende kaniner er kort. Maks viljestyrke.
  • Pysj i senga, klær utenfor senga.
    Med hjemmekontor kan man kle seg som man vil; Pysj hele dagen. Den beryktede kosebuksen. Undertøy. Fødselsdrakten. Jeg føler at det å ha på meg kosebukse blir litt for slækk, så nå kler jeg på meg med en gang jeg står opp, enten treningstøy hvis jeg skal på morgenklasse på Proda eller trene, eller vanlig tøy. På kvelden skifter jeg til kosebukser. Dette gjør at det blir lettere å skille mellom våken dag, avslappet fritid og leggetid. Det gjør også terskelen for å gå ut lavere; jeg er allerede påkledd og trenger ikke skifte, så hvorfor ikke ta med manuset ut på kafé eller biblioteket og jobbe der som en avveksling?
  • Lage ordentlig middag.
    Jeg har så utrolig fint kjøkken og er så glad i å spise god mat. Jeg har vurdert å gjøre som Eva og planlegge middager for en måned om gangen. Bare se på hvordan hun gjør det, jeg er imponert! Det er ingenting i veien for at jeg som frilanser med hjemmekontor ikke skal ta meg en kjapp tur i butikken for å handle akkurat det jeg trenger til dagens middag. Men det tar tid å etablere nye vaner, så foreløpig nøyer jeg meg med å ha en kokebok stående oppslått på en oppskrift jeg har lyst til å prøve, så lager jeg den oppskriften og finner en ny oppskrift å prøve neste gang. Vanligvis blir det mye mat, så jeg spiser rester istedenfor å lage ny middag hver dag.

Det er en stund siden jeg begynte med disse punktene, og enn så lenge går det relativt greit å følge dem, og etter hvert satser jeg på å få tilføyd et par nye punkter til listen: Lære fransk. Tegne daglig. Blogge oftere.

Forresten, her er en kanin som flopper over på siden hundre ganger:


Currently, I am introducing a few new habits in my daily life. I’ve felt the last few months that I need different conditions, especially since I work at home as a freelancer. My circadian rhythm is also affected by the dark winter days and by me having a job that doesn’t require me to leave my house every day to follow the clock regime of the society. The following are some of the routines I’ve introduced to make my everyday a tad more regular:

  • Once I’ve risen in the morning, I cannot go back to bed.
    I love my bed and having breakfast in bed, but it can become too comfortable in a not very positive way. It’s okay to stay in bed for a little longer once in a while or if I’m sick, but if I have work to do, it is better done sitting at a desk.
  • The bedroom is a no-go zone for the smartphone.
    The Internet and SoMe are addictive time thieves. If I have my smartphone next to my bed, I stay unnecessarily long in bed. Therefore, in the night, the phone is shut off and left in the living room, and if I want to check the news in the morning, I have to get out of bed.
  • Less time with the smartphone.
    As mentioned, the smartphone is a time thief. Especially when it includes kittens, puppies, and bunnies on Instagram Discovery. Watching happy bunnies flop over on their sides makes me happy, but I don’t need to watch a hundred different bunnies flop over at once. Therefore I’m trying to restrict checking SoMe and maximum one newspaper to 23 times daily, and then I put away the phone. This routine is a little harder because I need to check my e-mail and a couple of Facebook groups regularly because of work, and this can be a gateway to flopping bunnies. Pure willpower.
  • Jammies in bed, clothes outside of bed.
    When you’re working at home, you can dress in whatever you want: Jammies all day long. The infamous sweatpants. Lingerie. Your birth suit. I feel wearing sweatpants is a bit too slack, so now I get dressed once I get up in the morning, either sportswear if I’m going to ballet class or the gym, or regular clothes. In the evening I change into sweatpants. It becomes easier to distinguish between awake, relaxed, and asleep. It also becomes easier to go out; I’m already dressed and don’t have to change clothes, so I could bring the book manuscript and work at a café or the library.
  • Make real dinner.
    My kitchen is nice, and I enjoy eating delicious food. I’ve considered doing like Eva and plan dinner for an entire month. I’m impressed with how she does it. There’s no reason I shouldn’t pop into the grocery store to buy what I need for today’s dinner. But getting used to a new habit takes time, so currently, I stick to having a cookbook open on the recipe I want to try. Usually, I make a lot of food, so I eat leftovers instead of making dinner every day.

It’s been a while since I started doing these routines, and so far they’re fairly easy to . Eventually, I hope to add a few more daily routines: Learn French. Draw daily. Blog more often.

By the way, here’s a bunny flopping over a hundred times: