[Jafnadhr: Seven years have gone so fast]

0

Mitt første Jafnadhr var i 2007 på Sund FHS. Mitt siste var på Skjeberg FHS i år. Teknisk sett er det åtte år, ikke sju, men i 2013 dro jeg hjem dagen etter åpningsshowet, så la oss kalle det sju år (og to dager) for at det skal passe til tittelen som jeg skamløst lånte fra Green Days «Wake Me Up When September Ends».

Jafnadhr har for meg alltid vært forbundet med mye moro, latter og sosialisering med koselige mennesker, men for mange andre har Jafnadhr også fungert som et fristed der de kan ta en ukes ferie fra det kvelende skapet de vanligvis gjemmer seg i hjemme i den sterkt heteronormative hverdagen. Ikke alle har vært så heldige som meg når det gjelder familie, venner og nærmiljø, og for disse menneskene er Jafnadhr et ekstra viktig arrangement. Her kan alle være seg selv og oppleve aksept for hvem de er og bli kjent med andre som har de samme tankene, følelsene eller bakgrunn. Et annet viktig aspekt ved Jafnadhr er at det er et rusfritt arrangement. Med tanke på at det skeive miljøet ofte innbefatter høyt alkoholkonsum og alvorlige rusproblemer, er det desto viktigere med et rusfritt alternativ for unge skeive.

Jeg har så mange minner fra Jafnadhr. Som for eksempel:
★ «Får vi dessert? Hvorfor får vi ikke dessert? Vi vil ha dessert!» Thea og meg hvert bidig år etter at vi ble bortskjemt med dessert hver dag på Sund FHS.
★ Den fantastiske maten på Sund FHS i 2007 og 2008.
★ Den ikke fullt så fantastiske maten på Malungen i 2009.
★ «Du er en kattebæsj.» Peter lærte seg noen nyttige tegn.
★ Jeg fikk rollen som Sally Bowles i et utdrag fra Cabaret og fikk synge «Mein Herr» på tegnspråk på avslutningsshowet i 2009.
★ Katinkas dikt til knotten på Malungen. Det regnet fælt, men ikke fælt nok til å holde den «jævla fitteknotten» på avstand:

Myggspray funka jo godt
Hør ironien i mitt not

Fitteknott

Å ja det er godt
Spiser opp min tommeltott

Jævla fitteknott

De liker meg a lot
Spise meg er deres plot

Jævla, jævla fitteknott

★ Jaffis-smoothien, tilberedt av det trofaste kafécrewet 24/7 en uke i strekk. Nesten.
★ Den fargerike personligheten Kate Bornstein.
★ Spisekonkurransene på Sund FHS og Malungen med Thea, Marina, Lena, Martine og meg.
★ Det ene året jeg faktisk klarte å overtale en annen døv person til å bli med på Jafnadhr, for første og siste gang. (Jeg prøvde hardt hvert år, men ga til slutt opp.)
★ BDSM-workshopene der jeg stilte frivillig opp til å bli bundet fast i umulige stillinger for moro skyld.
★ Teatersport-workshopens oppvisning i 2008. Jeg har fremdeles sixpack etter «galehus»-scenen.
★ Den gangen Jafnadhr hadde selvforsvarsworkshop ledet av en sint liten asiat som måtte holdes fast av sikkerhetssjefen da en naiv person fra den kristne naboleiren fikk det for seg at hin skulle misjonere litt.
★ … og resten av uka tullet vi med at Hyperion, som hadde leir mellom oss og de kristne, bygde katapult for å forsvare oss fra flere misjonerende.
★ Show-gruppen i 2010 som rundet av avslutningsshowet i øspøsregn mens de smurte seg sexy inn med ketchup, makrell i tomat og gudene vet hva det var som stinket så fælt.
★ Trash Girls, Teater Jafnadhr og andre mennesker i drag.
★ Den gangen vi hadde en gjest som kom helt fra Australia, Maeve, og vi klikket så godt at vi gjorde «Sweet Transvestite» omtrent fra første øyeblikk vi kom i snakk.
★ Den fantastiske badeplassen på Knattholmen i 2014. Og det deilige sommerværet som plaget oss skuespillere i Teater Jafnadhr der vi prøvde å sette opp og gjennomføre to forskjellige show uten å smelte bort.
★ Den årlige tradisjonen med Rocky Horror Picture Show, som startet i 2011 med full pakke (kostymer, ris, avispapir, Time Warp, høylytte kommentarer og så videre) og som jeg var en av initiativtakerne til.
★ Medleyene. Ingen Jafnadhr uten medley, hundre kostymeskifter og glitter.
★ Havfruer og brekende sauer på Tjellholmen i 2013.
★ Diskotek den siste kvelden alle årene. Det største beviset for at man ikke trenger alkohol for å slå seg løs på dansegulvet.
★ Alle de flotte, søte, snille, gode menneskene jeg har skravlet med på Jafnadhr opp gjennom årene.
★ Alle de flinke tegnspråktolkene som har tolket alt mulig rart (…mHMMmmmm!) på sparket. Spesielt Martine, Ellen og Linn, som holdt det gående noen år hver.
★ Sist, men ikke minst: Alle de fantastiske menneskene som har gjort Jafnadhr mulig hvert eneste år siden den spede starten med Homoøya i 2000, og alle de fantastiske menneskene som kommer til å videreføre tradisjonen i årene fremover.

Fy farao, som jeg kommer til å savne dere gale, regnbueglitrende enhjørninger.

Hvis det er noen Jaffis-pensjonister som har lyst til å mimre litt over et stykke fyrstekake og en kopp kaffi, så hyl ut. Sjekk også gjerne ut stikkordet Jafnadhr 4ever for blogginnlegg fra tidligere år.

Takk for meg.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone