[I’m a slave 4 u]

0

Jeg som har klart meg fint uten TV i flere år og har et internett-fritt hjem. Så møtte jeg Netflix. Netflix var min beste venn da jeg lå medtatt på en hotellseng i Trondheim og spydde i timevis, og nå som jeg har oppdaget at jeg kan strømme Doctor Who, Buffy og Friends, er det så jeg vurdere å skaffe meg internett hjemme. Kanskje.

Siden sist:
– Vi bodde på Rock City-hotellet i Namsos. Rommet var flott og senga den beste jeg har ligget i på hele turneen. Og så badekar da.

– Etter Namsos hadde vi frihelg. Jeg tilbrakte den hos faren min i Lierne. Fikk endelig lest ut Anna Karenina og kost masse med både katt og hunder.

– På veien til Trondheim etter frihelgen begynte magen å gjøre opprør. Det endte med at jeg lå til sengs og spydde hele mandag. Tirsdag dyttet jeg i meg næring så best som jeg kunne slik at jeg skulle komme meg gjennom kveldens forestilling i Olavshallen uten å besvime. Mission: Complete. Så var det bare å sjekke inn på nattoget til Oslo (sovekupé! ♥♥♥). Jeg sov så godt at konduktøren måtte vekke meg, et kvarter etter at vi ankom Oslo. Heretter skal jeg alltid ha sovekupé hvis jeg skal reise med nattog.

– Mitt første ordentlige måltid siden mandag morgen inntok jeg hos Godt Brød. Cirka det beste jeg har spist noensinne. Matvrak som jeg er synes jeg det er helt tragisk at jeg var i Trondheim i hele to dager uten å ha appetitt til å stikke innom Persilleriet, Sjokoladebutikken eller frokostsalen på hotellet… Meh.

– Jeg var i Operaen og så Alveberg på drømt hav. Fantastisk forestilling!

– Etter forestillingen i Larvik fant jeg en kebabsjappe som hadde vegetarkebab. Det viste seg å være pitabrød fylt med hundre opphakket kinakål, toppet med et par skiver agurk, en tomat i båt, mais og et tjukt lag majones. Vurderer å sende dem noen falafel-oppskrifter.

– Denne uken har jeg vært hjemme i gode, gamle Oslo, og jobbet med å oversette Sjalusi til amerikansk tegnspråk og gjort klar til avreise. Forhåpentlig skuffer ikke LA oss værmessig, jeg er veldig klar for sommertemperatur og sol!

– Jeg har endelig lært meg hvordan jeg fikser dette med skatt for enkeltpersonforetak. Litt, i hvert fall. Nok til å døyve den verste skjemaskrekken og komme meg over min barndomsangst for voksenlivet.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone