[Homoer, syngedamer og Bettie Page]

5

Youtube er en fantastisk ting. De siste to timene har fløyet mens jeg har siklet på videoer av Malena Ernman (Sveriges bidrag, La Voix, til MGP) i drag. Jeg vil gifte meg med henne. Hun kan synge, hun har humor, hun er sporty, hun er så sexy at eg døyr (!) litt og hun er drag king. Ahmahgad. Jeg har ståpels.

Apropos synging: På lørdag var jeg på Smuget med Djaola. Anledningen var primært kåringen av Mr. Gay Norway, men denne europeiske sangkonkurransen fikk også en ganske stor inngripen på kvelden. Selvfølgelig, med stedet fylt opp av menn med kronisk knekk i håndleddene.

Siden jeg omtrent har sluttet å gå ut på byen etter at Naken la ned, bestemte jeg meg for å dolle meg skikkelig opp for kvelden. Temaet for kvelden var 60-tallet, men jeg tok meg noen små friheter med Bettie Page-antrekket mitt. Klassiske pinup-jenter hører egentlig hjemme på 40- og 50-tallet. Jeg kjørte full pakke med sminke, frisyre, kjole og strømper med søm bak.

Etter å ha sett «How to do it»-videoen nummer en million på Youtube, begynte jeg å angre på at jeg valgte å kjøre full pakke. «Victory rolls» er noe inni hampskauen vanskelig å få til når håret ditt såvidt når deg til skuldrene. Men jeg klarte å trylle frem en slags frisyre til slutt, og krysset fingrene for at alle frisørene som eventuelt kom til å være på Smuget, ikke var høyere enn meg på mine ti centimeter høye hæler.

Djaola tok bilde av meg:


Hvis du lurer på hva som trengs til en «victory roll»-frisyre:
-Noen hårrull.
-Et par kilo hårnåler.
-Noen liter hårspray.
-En solid dose tålmodighet.
-En million «How to do it»-videoer på Youtube.
-Et femsifret antall banneord.

Heldigvis veide antallet komplimenter opp for slitet.

Mr. Gay Norway-konkurransen var morsom! Fjorårets vinner, Kai Thomas, viste oss at de fleste Bårdar-elevene har talent da han danset og sang. Han var forresten så søt at hjernen min trodde han var et slags godteri, og siden blodsukkeret mitt var så lavt, fikk jeg lyst til å spise ham. Jeg stod imot, heldigvis. Leppestiften hadde bare blitt klint utover og blod er så vanskelig å vaske vekk.

Sangkonkurransen (eller kanskje vi burde si showkonkurransen?) var også veldig interessant. Jeg likte Sverige (Malena Ernman, självklart!), Russland, Estland og Norge (tidligere skolekamerater heier man selvfølgelig på). Mens poeng ble delt ut, minnet Smuget mer om Filadelfia eller Misjonssalen, så mye hallelujah-stemning som det var der.

Kvart over midnatt var det kåring av Mr. Gay Norway 2009, og vinneren var 49-åringen Walter fra Sverige («Når vi ikke vinner Eurovision, så tar vi Mr. Gay Norway-tittelen i stedet»). Walter beviste at en ikke trenger være et stykke ferskt, glitrende lammekjøtt for å vinne en tittel som Mr. Gay Norway. Homoer kan faktisk være barske.

Mens resten av Oslo feiret, spaserte jeg hjem og tok en dusj før jeg la meg. Litt ute av trening når det gjelder å gå ut på byen, jeg har jo brukt det siste året på å pleie mitt forhold til sofaen.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

5 kommentarer til “[Homoer, syngedamer og Bettie Page]

  1. >Du var kjempefin i den kjolen og looken. Ser veldig annerledes ut:-)
    Jeg gikk for 50-tallet i helgen selv!

  2. >Takk, takk! :D Veldig stor forskjell til hvordan ejg ser ut til vanlig. Jeg hadde til og med full sminke, og jeg bruker ikke engang litt maskara til vanlig.
    Er det noen bilder av 50-tallets deg? :D

  3. >Enig med Maria, den kjolen kledde du veldig godt:) Lurer på om jeg skal melde meg på Mr gay 2010 er, det hadde vært gøy:)

  4. >Kjolen var jo intet mindre enn fantastisk! Elsker 50-tallskjolene :) Vi var ute og spaserte i Oslo etter ESC-seieren også, hadde vært morsomt å møtt deg!

  5. >Joakim:Takk, takk! Jeg heier selvfølgelig på deg om du melder deg på! :D

    Janne:Takk! Jaaa, Bettie Page og Marilyn Monroe, det hadde vært noe!

Comments are closed.