[Frihet til å stikke innom Rimi en tur]

8

Forestill dere følgende SMS-samtaler:

Jeg: «Hei, pappa! Jeg trenger å gå i matbutikken for å handle litt. Det tar ikke mer enn en halvtime.»
Pappa: «Hei. Som du vet, bor jeg en flytur, en togtur og en veldig lang taxitur fra Oslo, så jeg kan dessverre ikke følge deg til butikken. Spør broren din om han kan gjøre det.»
Jeg: «Men seriøst, butikken er bare rett over gata!»
Pappa: «Du vet du ikke kan gå i butikken, eller andre steder for den saks skyld, alene. Ingen ærbar kvinne gjør det.»
Jeg: «Ti minutter? Jeg har handleliste, så det er bare å løpe inn og ut.»
Pappa: «Spør broren din. End of discussion.»

***

Jeg: «Hei, lillebror! Gidder du komme hit og følge meg til matbutikken? Jeg trenger å handle.»
Lillebror: «Kan ikke, er på vei til Kristiansand med et flyttelass. Tilbake om ørten timer. Kan kanskje komme innom i morgen, hvis jeg får tid.»
Jeg: «Ok, flott…»

***

Føler du at dette var veldig absurd lesing? Dette er hverdagen til kvinner i blant annet Saudi-Arabia og Afghanistan, de har ikke lov til å ta et eneste skritt utenfor hjemmet uten å være i følge med en mannlig familiemedlem.

When leaving the house, Saudi women need to be accompanied by a ‘mahram’ who is usually a male relative. Such practices are rooted in «conservative traditions and religious views that hold giving freedom of movement to women would make them vulnerable to sins,» according to The Guardian.

In one extreme case, a teenager reported that she had been gang-raped, but because she was not with a mahram when it occurred, she was punished by the court. The victim, known as «the Girl of Qatif’ was given more lashes than one of her alleged rapists received, the Washington Post reports.
(Hentet fra The Week: «Eleven things women in Saudi-Arabia can’t do».)

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å ha så begrenset bevegelsesfrihet, eller at de finner seg i det. Det er slik kultur som dette som er grunnen til at vi trenger feminisme.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

8 kommentarer til “[Frihet til å stikke innom Rimi en tur]

  1. Fyttikatta. Jeg vét jo egentlig at det er slik, men det er noe annerledes å få det skrevet ut hypotetisk satt i sitt eget samfunn. Jeg lurer på om hvis man setter fysisk frihet, bevegelsesfrihet som en overskrift i menneskerettighetene, så får man løst de andre problemene med menneskerettighetene i arbeidet for den første. Vi har kommet veldig langt i vesten, ikke minst i Norge, og lurer litt på om/når/hva som må til for at det kan forandres til det bedre i de andre delene av verden også.
    Fint innlegg, greit å bli påminnet på en søndag. Helt greit at butikken ikke er åpen da, for å si det sånn :)

    1. Skjønner hva du mener, det er noe med det å «walk a mile» i andre menneskers sko som gjør det lettere å forstå hvor innmari urettferdig det er å bli behandlet som en annenrangs borger. Jeg tror det er viktig at vi bruker Internett til å spre budskapet, samt fortsetter å være gode rollemodeller som andre kan la seg inspirere av. F.eks. Facebook-gruppen som inneholder videoer som viser kvinner gå rundt uten slør ol.

  2. Viktig innlegg! Takk for påminnelsen! Hvis man retter blikket mot resten av verden, synes jeg det er vanskelig å forstå at folk ikke er feminister. På hjemmebane, drar en god del frem «Vi har jo likestilling»-kortet fordi vi er mer likestilte enn mange andre land, men hva skal de si til tilstander som dette?

    1. Absolutt! Vi har kanskje kommet langt med likestillingen her i landet (vel, egentlig ikke, hvis vi ser på problemet med at flest damer jobber deltid og kvinner fortsatt tjener mindre enn menn), så det er utrolig viktig at vi gjør hva vi kan for å spre budskapet og reagere når urettferdigheter skjer.

  3. Det er et viktig innlegg. I Tanzania for over ti år siden fikk jeg en smakebit på hva det vil si å være kvinne i et landet med mer begrenset bevegelsefrihet. Selvfølgelig la jeg ikke til side min egen frihet og selvstendighet, men jeg aksepterte av hensyn til min egen sikkerhet, at jeg måtte ha gå i følge med våre veildere, for å kunne gå trygt. Jeg var feminist da også, men jeg fikk en bredere forståelse av forskjellene og satt i perspektiv hvorfor denne kampen om likeverd er viktig.

    1. Selvfølgelig, «when in Rom, do as the Romans». Det er dumt å sette egen sikkerhet på spill når man vet at det er en veldig stor risiko for kriminalitet, men ved å «misjonere» om likestilling/likeverd, menneskerettigheter og selv fremstå som en feminist, kan man kanskje plante noen frø som fører til endringer i slike samfunn.

Comments are closed.