[Fremmed fugl i norsk farvann]

0

Idag har jeg vært ute av huset! Skikkelig deilig med det fine været. Sommer!

Jeg var på Sats og der fant jeg en bra måte å varme opp på uten å jogge. Jeg hater å jogge. Jogging er Djevlens verk. Jeg blir bare svimmel, astmatisk, får blodsmak i kjeften og sting i siden. Istedet for å jogge, justerte jeg vinkelen på rullebanen/løpemaskinen slik at det var 9-10 graders vinkel. Deretter var det bare å tusle i 6 km/t i konstant motbakke.
Fire minutters astmatisk jogging og seks minutters tusling på flat mark = en kilometer.
Passe rask tusling i ti minutter i motbakke = en kilometer.

Jeg merket det godt i gluteus maximus og beinmusklene ble så varme at jeg klarte å holde meg i guttespagaten uten at det gjorde sykt vondt. Bare litt godt-vondt. Nesten litt masochistisk.

Det ble en liten bytur etterpå. Tuslet rundt, prøvde å finne kyllinger og hentet et par billetter for mamma. Jeg kom ufrivillig i snakk med en litt fjern fyr på bussholdeplassen. Etterhvert forløp samtalen seg cirka slik:
Han: Hvilket land kommer du fra?
Jeg: Norge.
Han: Hvor er du født? Kan du norsk?
Jeg: Jeg er født i Norge. Har norske foreldre.
Han: Du skjønner, jeg forstår ikke et ord av det du sier.
Jeg: Takk… [Lettere snurt. Som om jeg ikke har nok komplekser for taleevnen min fra før liksom…]
Han: Hvor er du egentlig født?
Jeg: [finner frem mobilen og skriver følgende:] Jeg er født i Norge. Norske foreldre.
Han: [leser og knoter ned et svar:] Hvilket land er du fra?
Jeg: [tenker:] Kan bussen min komme snart, værsåsnill?! [skriver på mobilen:] Jeg er fra Norge. Min tippoldefar kom fra Ungarn.
Han: [knoter frem et svar:] Ok. Koselig.
[Bussen min kommer.]
Jeg: Bussen min. Hadetbra.
Han: Hadetbra.

Er jeg nødt til å bleke håret og skaffe meg blå fargelinser før jeg kan bli tatt på alvor når jeg sier at jeg er norsk?

På biblioteket lånte jeg Alt blir klart og betydelig og Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer, to Garbage-cder og Goaskinviellja med Mari Boine. Kjøpte meg Spiderman-is fordi det var varmt og lenge til bussen kom. Spiderman-isen er jo full av e-stoffer, gitt. Det smakte e-stoffer istedetfor druer og mesteparten av isen var dekket av en blåfarge som så mer giftig ut enn cyanid. Neste gang velger jeg Kræsj Pink.

Jeg lå i hagen i flere timer da jeg kom hjem. Spiste noen rundstykker og leste Tipping the velvet. Naturligvis sovnet jeg, men hele meg lå sammenkrøllet under et teppe og slik slapp jeg unna solforbrenning i denne omgangen. Da jeg våknet oppdaget jeg at Zorro har lagt igjen en liten gave til meg: En død spissmus. Koselig. Musa fikk en enkel begravelse ved krokusene i hagen.

Pannekake til middag (ja, jeg er så sunn, atte) og enda mer soving. Det er jo farlig for meg å legge meg på sofan med en bok like etter at jeg har spist. Jeg går alltid rett i koma etter noen minutter. Sov helt til slutten av Ugly Betty. Snork.

Begynne å titte på Kissing Jessica Stein nå, whee.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone