[Fotolærer og gitarhelt med déjà vu]

0

Det ble en liten déjà vu på meg da jeg kom hjem fra jobben søndag morgen. Vasken på kjøkkenet luktet av spy. Det eneste som manglet var halvfordøyd kebab som fløt rundt. Heldigvis. Det gikk ganske greit å fjerne spyet på jobben. Trikset er å ikke se ned.

Fikk meg noen timers søvn før mobilen vekket meg. Vekkerklokka mi har vært upålitelig flere ganger forrige uke, så jeg tok ikke sjansen på å forsove meg idag. Jeg har en teori om at jeg har misbrukt slumreknappen så mye at den blir lettere dyttet ned når når jeg hviler hodet rett over vekkerklokka.

Skal prøve å la vekkerklokka ligge i fotenden av senga heretter. Kanskje det funker bedre? Jeg blir jo nødt til å bevege meg langt for å få skrudd av den og da våkner jeg nok fortere. Bra teori, men virker den i praksis? Følg med imorgen.

Idag har jeg lekt med Martine hele dagen! Traff henne utenfor her i 12-tiden og handlet litt mat før vi gikk til Storgata der jeg lærte henne nesten alt jeg kan om fotografering. Etterpå gikk vi til Stockfleths etter noe varmt å drikke. Vi ble sittende der ganske lenge mens jeg noterte alt jeg ramset opp for henne om fotografering.

Litt testing av blitz også. Jeg prøvde å finne de manuelle innstillingene for blitzen på kameraet hennes. Vi har jo Nikon D80, begge, men hun manglet flere ting i menyen. Litt kjipt, for jeg hadde tenkt å vise hvordan slaveblitz med infrarød fungerer. Håper det går an på et vis.

Det ble en kjapp tur hjem til meg etter min egen blitz før vi satte oss på trikken mot Rikshospitalet. Vi fant Linn, Marita og Gunhild i mer eller mindre redusert tilstand hos meg. Linn og Marita hadde fylleangst, haha. Sånn går det når man fester med Prinsesse Fiona (seriøst! Prinsesse Fiona satt i stua vår igår!)

På hybelen til Martine ble det wok, brownies og film. Jeg fikk gavekort av lillebror igår, så filmsamlingen min ble utvidet med følgende DVD:
Matrix Trilogy
Petra von Kants bitre tårer
Riget
Pans Labyrint

Petra-filmen er en skeiv, tysk film fra 1972, så denne måtte vi se på. To timer med «Hæ?». Merkeligste filmen vi har sett noen gang! Veldig stilisert og… merkelig.

Etter filmen ble det…. tadaaaa! Guitar Hero! Første gangen jeg spilte det. Fikk taket på det etter noen minutter og til slutt viste det seg at jeg er rene naturtalentet! Vel og merke på Easy-modus… Nå håper jeg bare at jeg ikke kommer til å være altfor støl imorgen.

Plutselig oppdaget vi at klokka var 22. Nesten leggetid for Martine, men hun var så snill at hun fulgte meg til trikken. På veien fikk hun gleden av å høre meg snakke. Veldig uvant, syntes hun, siden jeg bare har brukt tegnspråk med henne. På onsdag skal hun være med til logopeden, bare fordi hun er nysgjerrig på hvordan det er hos logopeden, hihi.

Sove lenge imorgen, hallelujah!

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone