[Den røde stolen på trikken]

0

Igår fikk trikkturen et snev av luksus over seg. Sånn går det når man tar med seg et stykke verdens beste lenestol på trikken. Jeg kunne se at folk var bittelitt misunnelige over Martine og meg som satt i en behagelig stol istedet for i de strikse trikksetene. Ha.

Stolen var den siste delen av flyttingen. Nå er jeg fullstendig og helt ute av det gamle stedet. Og det er deilig. Ah.

Den nye leieboeren fikk en liten omvisning i byen. Av typen «hvor er det fint å ligge i sola og brune seg» og «hvor er det trådløst nett». Det ble en lang tur fra sentrum til Slottsparken til hovedbiblioteket og tilbake til sentrum.

Før jeg våknet idag, hadde jeg en lang, innviklet og spennende drøm. Den begynte med at jeg bodde i første etasje i et slott og utenfor var det oversvømmelse. Havet hadde steget helt opp til glassdøra mi og bølgene slo mot bygningen. Det bygde seg opp til storm etterhvert. Plutselig var jeg med noen merkelige figurer. Litt som folka i The Hills Have Eyes, men snillere og penere. Noen eventyrfigurer var det også med i følget.

Vi fløy rundt på letning etter en hemmelig dør til en annen verden for å redde oss fra oversvømmelsen. Plutselig var jeg i den nye Operaen og øvde inn en fantastisk koreografi til fantastisk musikk. Koreografien var en duett og jeg danset med Kristian Alm (som er med i Nasjonalballetten).

Og så våknet jeg. Jeg prøvde å sove litt til, for jeg ville vite hvordan koreografien ble og jeg ville, aber natürlich, få med meg at herr Alm og jeg danset på scenen for publikum. Jaja. Neste gang, kanskje?

Nå skal jeg være flink og jobbe med daKings-bildene.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone