[Adjø, Las Vegas. Hallo, Seattle!]

2

Et knippe bilder fra Las Vegas, som vanlig litt etter skjema for jeg er nå i Seattle etter å ha overnattet på buss to netter på rad:

Et kunstnerisk bilde fra motellrommet mitt. Jeg liker linjene og enkelheten i dette. Legg merke til «boksen» inni speilet.

Lørdag var det duket for litt ordentlig sightseeing på Stripen. Jeg tok monorail fra MGM Grand til den andre enden for å stikke innom Stratosphere først. Heisen opp til utsikten ristet så veldig at jeg nesten begynte å angre på at jeg i det hele tatt tenkte på å komme meg opp til topps. Jeg som blir svimmel av å stå på en stol, liksom.

Hvis dere ser nærmere i øverst venstre hjørne på bildet over, kan dere se Luxor-hotellet. Jeg GIKK hele veien fra Stratosphere til Luxor og deretter til motellet. Fem kilometer i stekende sol. Med Converse. Ajaj. Og samme kveld var Sam, en britisk jente jeg traff på bussen til Flagstaff, og jeg på nattklubb og danset. Neste dag hadde jeg vondt i hofteleddene, merkelig nok.

Forestill dere den bomben det hadde blitt om man hoppet i bassenget fra toppen av Stratosphere. Eller, glem det. Svimmel nå.

Det var mulig å gå ut og trekke litt frisk luft. Jeg holdt meg på god avstand fra kanten mens jeg tenkte «Gale mennesker» om disse som tok denne attraksjonen, en vogn som liksom «faller» fremover og rykker opp igjen i siste øyeblikk. Man kan også hoppe ned til bakken iført seler. Gale mennesker.

Hotell med sirkustema. Velkommen til Las Vegas.

Fra første etasje i The Venetian. En eventyrlig hage pyntet med digre blomsterballer.

Fra annen etasje i The Venetian. En mini-Venezia komplett med gondoler og syngende gondolførere. Viva Las Vegas.

Det er faktisk en fyr som fotograferer brudeparet i dette bildet. Han står gjemt bak den skallede fyren på høyre side. Nytt bilde til samlingen «Anne-Line knipser bilde av folk som knipser bilde av ting/folk». Neida.

Etter fem kilometer til fots og en hyggelig samtale med restauranten om de overflødige transaksjonene (de skulle slette disse, og dessuten syntes de jeg var den beste kunden de har hatt på lenge ♥), ramlet jeg endelig inn på motellrommet mitt. Hva passet vel bedre enn å fylle badekaret og putte i en LUSH-badebombe? Mhm. Big Blue. Jeg måtte riktignok vaske badekaret rent for sjøgress etterpå, men ah, så deilig det var å ligge i vannet…

På kvelden gikk jeg altså ut igjen med Sam. Vi fant veien til Krave Lounge, visstnok USAs beste homoklubb. De hadde dansere i undertøy. Sam falt pladask for en meget heit danserinne som var veldig populær blant publikum; jenta endte opp med masse sedler oppi trusa. Høres ut som et bra yrke, spør du meg, å danse på homoklubb.

Søndag ryddet jeg i en fei før jeg sjekket ut, plasserte bagasjen ved resepsjonen og gikk ut for å slå i hjel tiden. Første stopp ble New York New York for å teste ut berg- og dalbanen. Wow. Bare… Wow. Deretter spaserte jeg litt rundt, ble lurt til å ta trikk fra A til B og brukte lengre tid enn om jeg hadde spasert samme strekning, fant veien til Urban Outfitters hvor jeg kjøpte to bøker (D!irty Sign Language og en bok om hvordan man får til forskjellige retrofrisyrer) og fant butikken Bettie Page, hvor de selger herlige 50-tallskjoler som selvfølgelig koster litt mer enn hva jeg bør bruke for øyeblikket. Men jeg gikk ikke tomhendt derfra; med meg hadde jeg en bok med makeup-tips for forskjellige retrostiler. Sikkert nyttig å ha i tilfelle fremtidige danseoppdrag som krever retrohår og -sminke.

Deretter dro jeg innom motellet for å hente bagasjen og praiet en taxi til Greyhound hvor jeg gjorde meg klar for et par netter på veien. Erfaringen fra nattbussen mellom Flagstaff og Las Vegas fikk meg til å kjøpe teppe og pute. De to nettene jeg tilbrakte på buss, ble veldig behagelige i forhold til tidligere. Husk å notere dette, barn, hvis dere skal reise nattetid med buss, er det lurt å ha teppe og pute. Og fiberrike kjeks, grønnsaksjuice, tørket frukt, nøttemiks og banan til å fylle opp magen med hvis du foretrekker å holde deg unna fettglinsende dyrekadaver fra McDonalds.

Nam, nam.

Et eller annet sted i Montana (jeg reiste gjennom Nevada, Idaho, Montana, Idaho igjen og Washington før jeg kom til Seattle) stoppet vi ved en kafé. Servitrisen der var den stereotypiske servitrisen vi kjenner fra film: Eldre kvinne med trange klær, mye sminke, høyt hår og øyevipper på lengde med lillefingeren din. Gurimalla… Og nesten alle mannfolkene manglet intet mindre enn fire–fem tenner i kjeften.

Her i Seattle bor jeg hos Sunny Sue og Kirk, som moren min har kjent i mange år. For flere år siden kom de på besøk til oss, nå er det omsider min tur til å besøke dem. Veldig koselig å se dem igjen, og stedet de bor på ligger veldig landlig til. Jeg tok meg en løpetur etter frokost for å riste av meg overskuddsenergi etter bussturen. Jeg så en kanin! Mye skog og frisk luft ♥ Nå er det middag, hejdå!

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[Adjø, Las Vegas. Hallo, Seattle!]

  1. Håper du får mye fint vær i Seattle, det sies at folk der ikke blir brune om sommeren, de bare ruster Blir du lenge der?

Comments are closed.