Måned: juni 2011

[Squishy]

3

For noen dager siden oppdaget jeg en stakkarslig liten skjæreunge som satt i Drammensveien, i altfor nær avstand til skumle ting som biler og trikk og hunder. Etter å ha mast rundt på alle som kanskje kunne være til hjelp, ble det til at jeg tok med meg skjæreungen hjem. Til slutt fant jeg et nummer på nettsiden til Norsk Ornitologisk Forening (takk for tipset, Jelrik) og de kunne fortelle meg at jeg skal la skjæren sitte på et mørkt og lunt sted, og den skulle fôres med hardkokt egg (kun det hvite, ikke plomme). Nå har den slått seg litt mer til ro og har også lært å bli matet av meg.


I shall call him Squishy and he shall be mine and he shall be my Squishy. (Det passet så bra med det sitatet. Squishy <3)

[Smakebit på søndag – Barnas bok]

3

Han ville ikke si det han egentlig tenkte. Nemlig at når man har sovet på en madrass med fem andre barn – og det en madrass der to brødre og en søster hadde dødd, og det hverken lett eller fredelig, fordi det ikke var noe annet sted å gjøre av dem – så lot man seg ikke forstyrre av noen gamle benrester. Hele sitt liv hadde han hatt en sterk trang til å være alene, som han knapt nok erkjente, men som alltid var der. Han visste ikke om andre hadde det slik. Det virket ikke sånn, stort sett. Der nede i museumskrypten, i mørket og støvet, hadde han for første gang fått tilfredsstilt denne trangen, så lenge det varte.

Barnas bok av A.S. Byatt handler om en familie i Sør-England på slutten av 1800-tallet, i årene etter Viktoriatiden. Familien omgås kulturradikalister, suffragetter og anarkister, og barna vokser opp med en stor frihet i et hus fullt av hemmeligheter.

Jeg har ikke kommet så langt i denne boken, dels fordi jeg ikke har hatt tid eller konsentrasjon til å fordype meg i denne boken, og dels fordi denne er litt tungt skrevet, omtrent samme stil som Jonathan Strange & herr Norell av Susanna Clarke, som jeg husker jeg brukte uvanlig lang tid på å fordøye. At jeg ikke har lagt fra meg denne boken ennå skyldes at jeg tror den har potensiale til å bli interessant når jeg har blitt bedre kjent med familien vi møter i romanen.

Andre smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Kjære turist-dame]

2

Kjære turist-dame:
Når du spør meg hvor flytoget går, selv om vi er omringet av minst fem digre plakater med «Flytoget/Airport Express Train» med en pil under, så er det fryktelig uhøflig å si «Nei, nei, nei!» når jeg peker på en mann iført Flytoget-vest og sier at du kan spørre ham. Han vet det garantert bedre enn meg, og du er en slik person som fortjener å bli skildret i Not Always Right.

[Filmfredag – Tolv edsvorne menn]

0

Jeg er svært glad i å lese bøker, men jeg har også film som en kjær hobby. Derfor lot jeg meg inspirere av Smakebit på søndag til å lage Filmfredag. Hver fredag får dere servert sitat fra en utvalgt film, samt en kort beskrivelse av filmen. La meg presentere den første filmen:

It’s always difficult to keep personal prejudice out of a thing like this. And wherever you run into it, prejudice always obscures the truth. I don’t really know what the truth is. I don’t suppose anybody will ever really know.

Tolv edsvorne menn (12 Angry Men, 1957) er regissert av Sidney Lumet. Filmen handler om tolv jurymedlemmer som skal avgjøre utfallet av en sak der en ung gutt er mistenkt for knivdrap på sin egen far. For elleve av mennene i juryrommet finnes det ingen tvil om at gutten er skyldig, alle bevisene tyder på at det var han som begikk ugjerningen. Men én mann er overbevist om det motsatte. Kan han klare å få de andre til å endre mening?

[Ballett på Blitz-huset]

1

Frrige helg fikk jeg en artig forespørsel: Kunne jeg koreografere en liten ballett som Oslo Queer kunne fremføre i homoparaden kommende lørdag? Det ble til at jeg valgte å la meg inspirere av de fire småsvanene fra Tsjajkovskijs Svanesjøen. Og sånn gikk det til at jeg lærte bort ballettrinn i Blitz-huset. Hvor mange har noe så grensesprengende på cven, liksom? Resultatet kan dere se i paraden på lørdag. (Dere som ikke har mulighet til å ta turen: De lovte å filme oppvisningen, og videoen skal jeg poste her når den kommer.)

Mens vi venter på den store dagen, kan dere kose dere med et par videoer av denne stakkato småsvaner-delen:

[Jeg skal aldri…]

0

For noen dager siden gjorde jeg noe jeg aldri skal gjenta: Å gå hjemmefra tidlig på morgen uten å tilføre magesekken litt fast føde. Jeg kjenner mange som dropper frokost hver eneste dag og holder seg gående frem til lunsj uten problem. Det var derfor jeg tenkte at jeg kunne klare å holde meg til jeg kom til Rica på Holbergs plass (hvor jeg skulle spise frokost. Hotellfrokost, omnomnom!), en spaseretur på knappe 15 minutter fra der jeg bor.

Magen min holdt kjeft frem til den amerikanske ambassaden. Da ville den ikke være med på notene mer og begynte å murre litt. Mens jeg gikk videre, formanet jeg magen til å holde ut bare litt til. Det hjalp ikke: Over Slottsplassen måtte jeg stoppe hvert femte meter fordi det var umulig å bevege seg av sultesmerte. Jeg vurderte å legge meg ned, men tanken på å bli tatt for å være ruset og satt i arrest uten mulighet for å få mat før etter XX antall timer, fikk meg fra det.

Jeg kom frem, magen fikk mat, og etter en halvtimes tid sluttet magen å murre såpass at jeg faktisk kunne nyte den litt dyre hotellfrokosten min.

Jeg skal aldri, aldri, aldri gå hjemmefra uten å spise frokost. Det er en grunn til at det er dagens viktigste måltid.

[Krims og krams]

2

For en stund siden ryddet jeg i laptopen og overførte en drøss med bilder til den eksterne harddisken. Ettersom jeg brukte opp all min effektivitet den gangen, ble det til at jeg somlet fryktelig med å gjøre noe med mobilbildene jeg tok etter oppryddingen. Nå har jeg fått ut fingeren:

Jeg tok meg en hundrekronersimpulstur i Operaen for å se en av ballettlærerne mine i Romeo og Julie. Veldig fin ballett og flinke dansere (duh. selvfølgelig!)

Jeg kjøpte denne jakken. Neida. Joda. Nei, virkelig ikke. Litt for flashy for min smak, men hvis du lurer hvor du kan finne denne, løp til UFF ved Jernbanetorget.

Vegetarisk pasta carbonara. Denne er så vegetarisk at selv osten er vegetarisk. Hurra for Arla som nettopp har kommet med en parmesanlignende ost med mikrobiell løpe <3

Fra Chat Noir. Den dagen jeg får min egen leilighet, skal jeg ha sminkebord med lyspærer og alt mulig.

Tvangskosing <3

Joan Jett ble med meg hjem en tirsdagskveld. Hun henger fremdeles hos meg.

Denne er litt intern blant oss i D3. Det ligger mye interessant og slenger i garderoben på Chat Noir, for å si det sånn.

Thea kom på besøk, og vi hadde sushi til frokost, etterfulgt av…

… kakaolunsj på Bristol Hotell. Om nom nom.

Seks av de åtte kattungene på Kattehuset. Alle sammen i kor nå: Åååååååh!

Refreng: Åååååååh!

Jeg bakte sjokoladekake til den nestsiste skoledagen. Pynten er inspirert av to numrer fra hovedproduksjonen: Nano («diamantene») og Meltin’ (snøfnugg-pynt). Er ikke jeg kreativ, hæ?

[Kjære skvaldrehøne]

0

Du vet du snakker for høyt når du står rett ved verste trafikken i Majorstuakrysset og en hørselshemmet person som står ti meter unna deg, kan høre deg klart og tydelig.

Og du som snakker i mobilen eller skriver tekstmelding mens du kjører (HALLO?! Er du idiot eller er du idiot?); neste gang jeg ser deg, stopper jeg midt i fotgjengerfeltet og flytter meg ikke før du har lagt vekk mobilen din.