Måned: september 2010

[Når noe mangler]

6

Jeg subbet til toalettet i dag morges. Plutselig fikk jeg en følelse av at det var noe som var galt; det var liksom noe som manglet, noe som ikke var som det skulle være. Jeg subbet litt til, og det var da det slo meg: Lårene mine hadde krympet! Jeg har alltid vært slank, men ikke så veldig lettvekter at lårene mine ikke gnisset mot hverandre mens jeg går. Gniss, gniss. Det er en ganske koselig følelse, det forteller meg at jeg er akkurat passe, at jeg har litt kjøtt på kroppen. Men i dag morges oppdaget jeg altså at lårene mine ikke lenger gnisset mot hverandre.

«Pokker, har jeg gått ned i vekt?!» var min første tanke. «Hurra, jeg har en god grunn til å spise mer sjokolade!» var min neste tanke.

Antakelig er lårene mine bare blitt litt strammere etter denne danseuken, som har vært veldig hard og slitsom, men maks effektiv. Jeg spiste også omelett til middag et par ganger, og alle vet at egg er så proppet med proteiner at man nesten ser ut som en bodybuilder hvis man spiser egg ofte nok. (Dere skulle sett meg i vår da jeg spiste to egg hver dag og løftet vekter annenhver dag. Vi snakker alvorlige armmuskler.)

Forhåpentligvis har jeg ikke gått ned i vekt, men heller lagt på meg litt muskler. Vekten min har ligget som limt fast på 58 kg i mange år (bortsett fra den måneden da jeg hadde kyssesyke, raste ned til 52 på en uke og så ut som et skjelett. Kyssesyken med streptokokk og leverbetennelse er fryktelig effektiv slankekur, gitt).

Nå skal jeg mumse litt på en stor plate Firkløver-sjokolade, så jeg kan få tilbake litt gnissing i livet.

[Lush for life]

9

De siste årene har jeg vært nødt til å leve med hud så ømfintlig at jeg ikke bare reagerer på å bruke parfymerte produkter, men til og med får utslett av å oppholde meg i nærheten av parfymerte mennesker. Med tanke på at hverdagen min består av flere timer med trening og dans iført svette klær, er det ikke spesielt digg å ikke kunne føle seg litt ekstra fresh og lukte godt etter en dusj, sånn for å få den innpåslitne svettelukten litt på avstand etter en lang treningsdag.

Første gangen jeg hørte om Lush, var gjennom Virvarrs blogg, men det var ikke før nylig at jeg tenkte jeg skulle sende en e-post til Lush og spørre om de kanskje hadde noen produkter som kunne passe for ømfintlig hud. Jeg fikk et veldig hyggelig svar tilbake, med flere anbefalinger, og ja, man kan få gratis vareprøve i butikken. Så jeg dro til Lush på Byporten og fikk en liten prøve på Dreamwash som jeg vasket meg med flere dager på rad.

Jeg var sikker på at jeg skulle komme til å få like heftig utslett som jeg alltid får når jeg bruker ting som ikke kommer fra Neutral. Da jeg begynte med Dreamwash, hadde jeg et utslett på håndleddet som hadde plaget meg hele sommer til tross for iherdige anstrengelser for å leve en parfymefri tilværelse. Etter noen dager med Dreamwash var utslettet borte. BORTE!

Det var som et lite mirakel. Utslettet var helt borte, ingen andre utslett dukket opp, og det LUKTET GODT av meg når jeg gikk ut av dusjen! Selvfølgelig dro jeg tilbake til butikken og kjøpte en boks med Dreamwash og shampobaren Squeaky Green, som ikke bare får håret mitt til å lukte godt — håret mitt lukter fortsatt godt etter seks timer med dans! — men også gjør det mykt og glansfullt, noe som overhodet ikke er mulig med den kjipe Neutral-shampoen, som gjorde håret mitt veldig stritt og livløst.

I tillegg får jeg god samvittighet på kjøpet: 100% naturlige ingredienser som er økologiske. Resirkulering (samle fem svarte bokser, levere dem i butikken og få en gratis ansiktsmaske), og ellers ingen plastbeholdere som må kastes etter bruk. Min indre miljøpetimeter hviner og griner av fryd. Samtidig.

Heretter kommer jeg bare til å bruke Lush-produkter i dusjen. De er kanskje litt dyre, men jeg har ingen kvaler med å betale litt ekstra for litt mer sanselig velvære når jeg dusjer. Glem L’Oréal; det er Lush jeg fortjener etter lange, svette dager.