Måned: mars 2009

Jeg var ikke med på Earth Hour. En av grunnene var ganske opplagt: Det er kjedelig å sitte og kope i mørket hvis man gjør det i eget selskap, og jeg er ikke så inne i det sosiale hjørnet for tiden at jeg faktisk gadd finne noen å mingle med (les: favorittminglepersonen er bortreist) i skjæret fra stemningsfulle lyskubber. Så jeg lot taklampen stå på mens jeg så en film på TV og var pålogget Gaysir via Fjernkontroll. Jeg vurderte til og med å slå på den stasjonære maskinen for å redigere bilder, men konsentrasjonen strakk ikke helt til. Hele den «mørke» timen hadde jeg strålende god samvittighet.

Den andre grunnen til at jeg ikke var med på denne symbolske greia: Å slå av lysene i en time for å redde verden er like effektiv som å drikke av havet for å hindre havnivået i å stige. Å slå av lyset i en time for miljøet er som å slåss for freden er som å knulle for jomfrueligheten. Kort sagt: Earth Hour er oppskrytt. Det er bare en symbolsk handling, men det later til at veldig mange har fått det for seg at de faktisk redder verden ved å slå av alle lampene akkurat denne timen.

Enkelte tror de kjøper seg god samvittighet ved å slå av alt lys i én time når det lyser for fullt de andre 8759 timene i året mens de er ute og kjører hver sin digre bensinslukende bil, og slenger fra seg avfall her og der fordi det er for mange meter å gå til nærmeste søppelbøtte.

Symboler redder ikke verden. Det hjelper ikke å si «Jada, jeg er veldig for fred, miljø og sånt» hvis du ikke gjør noe. Det er konkret og vedvarende handling som fører til resultater, og mitt bidrag til miljøet er som følgende:

• Slukke lyset i de rommene jeg ikke oppholder meg i. Å lyse opp tomme lokaler er sløsing. Å lyse opp rommet jeg befinner meg i er å slippe å slå foten i ting som ligger strødd utover gulvet.

• Holde innetemperaturen på 15 grader eller mindre. Hvorfor tror dere jeg ønsket meg superundertøy til jul? Stillongs er kanskje ikke veldig sexy, men det er varmt og digg. Omtrent som UFF og Crocs, men ingen trenger vite at du har på deg stillongs.

• Resirkulere papir-, metall- og plastavfall. Brukt papir blir til bøker, metall blir til sykler og plast blir til… et eller annet nyttig.

• Komme meg fra A til B med trikk, t-bane, tog eller buss, istedet for å skaffe meg sertifikat og bil. Jeg slipper å følge med på trafikken og kan lese i en spennende bok i stedet. Jeg slipper å blakke meg på forsikring, bensin, vedlikehold, parkering…

• Og så videre…

Mitt bidrag er kanskje ikke veldig imponerende sammenlignet med virkelige miljøentusiaster, men det er bedre enn å sitte i mørket med hendene i fanget og kvitre «Det er sååå koselig med stearinlys, ikke sant!». Det én miljøbevisst person gjør hver eneste dag har mer positiv innvirkning på miljøet enn de flere tusen «jeg slår av lyset en time i kveld fordi det er så trendy»-menneskene noensinne vil få.

Og sånn helt til slutt: Stearinlys kan avgi farlig os. For å ikke glemme hvor forurensende produksjon og transport av stearinlys er. Dere kunne like godt ha latt den lampen stå på.

Jeg fikk nyss vite at NSB planlegger å ta opp konkurransen mot Svenska Järnvägar for å frakte reiseglade svensker fra A til B. Det er ikke ofte jeg tar toget, med trikken rundt hjørnet er det mest praktisk for meg å komme fra A til B med de blå vognene. Men jeg har fått med meg at det er mange som ikke er helt fornøyde med NSB; en del forsinkelser, dyre billettpriser og så videre.

Så da jeg leste at NSB vil konkurrere med SJ om svenskenes gunst, kom jeg på noe Anne-Kat. Hærland sa om en fyr som fantaserer om å ha trekant med to kvinner: «Altså, dersom du ikke klarer å tilfredsstille én kvinne engang, hva er da vitsen med å irritere enda en?»

Kjære NSB: Gjør de norske kundene deres fornøyde før dere reker over til nabofolket for å leke med dem også. På forhånd takk.

De som kjenner meg, vet at jeg har hatt en del trøbbel med huden de siste årene. Jeg har plutselig fått ganske oversensitiv hud og har kuttet ut parfymerte produkter og noen matvarer. Det hjalp veldig mye å gjennomføre disse kuttene og vanligvis er hverdagen min veldig enkel. Bortsett fra to ganger i uken.

Disse to gangene i uken blir jeg utsatt av en person som tydeligvis har en fobi mot svettelukt eller mangler luktesans. Denne personen OSER av parfymert mykningsmiddel. Dunsten er ille nok, men hvis jeg tilfeldigvis befinner meg mindre enn to meter fra denne personen, begynner jeg å merke hvordan det kribler og klør rundt øynene, på kjeven, på halsen og på begge armene. Man kan se at rødmen legger seg over nevnte områder og hvis jeg ikke flytter meg raskt nok fra denne duftbomben, dukker blemmer ubønnhørlig opp.

Jeg har sensitiv hud, men jeg kan stå ved en normalt parfymert person uten å reagere. Dette stinkdyret tåler jeg ikke være i nærheten av, men jeg er nødt til å holde ut disse grusomme møtene ettersom disse er plassert i en situasjon som jeg anser for å være nødvendig for min fysiske utvikling/vedlikehold. Heldigvis trenger jeg bare holde ut resten av dette semester og til høsten får jeg mer enn nok fysisk utvikling på dagstid til at det ikke blir nødvendig å måtte møte min huds nemesis på kveldstiden to ganger i uken.